Erna Solberg: Europas tid er nå

– På godt og på vondt. Enten vi er klare eller ei. Europas tid er nå.

Slik åpnet Erna Solberg talen til landsmøtet i partiet hun har ledet i 21 år.

Der kom hun med et tydelig signal til USA og president Donald Trump.

– Vi tar kraftig avstand fra måten den nye administrasjonen har behandlet Ukraina på, sa Solberg.

Hun understreket at samarbeidet med amerikanerne bør fortsette, men la til at det er viktig å være tydelig når man er uenig.

– Og vi kan håpe at USAs ledelse på et tidspunkt finner tilbake til de verdiene som så lenge knyttet oss sammen over Atlanterhavet.

Hilste Zelenskyj

Hun kom også med en hilsen til Ukrainas president Zelenskyj, som er på norgesbesøk i dag:

– Tusen takk for at dere tar kampen for et fritt og demokratisk Europa. Vi er stolte av å være på Ukrainas side i denne krigen.

Solberg slo fast at Norge og Europa må ruste opp og forsyne Ukraina med mer våpen. Slik vil hun sikre det hun mener kjennetegner dagens Europa, nemlig demokrati, en regelbasert verdensorden, fri handel og frie markeder.

– Vi velger å avgjøre vår egen skjebne, vi velger Europa!

Solberg kom også med en oppfordring til nordmenn om å handle europeiske varer og velge ferie i Europa i tida som kommer.

– En sterkere europeisk økonomi vil også styrke forsvarsevnen. Vi kan alle kjøpe europeisk når vi har muligheten til det. Tenke gjennom hvor vi drar på ferie. Hvilke digitale tjenester vi bruker, sa Solberg.

Hun erkjente at mange kanskje vil stusse over denne oppfordringen:

– Men til dem vil jeg si: Det er alvor nå.

Slik innledet Solberg det som skulle bli en landsmøtetale fri for slagord, i tråd med valgkampanjen som Høyre-ledelsen lot VG presentere i går.

– Vi skal være «pur kjedelig» og ansvarlige når vi skal vise vei og retning, sa Solberg til avisen.

Og budskapet i forkant av landsmøtet gikk langs kjente spor: Skattekutt på minst 30 milliarder kroner, satsing på Forsvaret og effektivisering av offentlig sektor.

Advarer sine egne

Men Solberg har også stukket fram haken i flere saker som splitter de 330 delegatene som setter hverandre stevne i landsmøtehotellet på Gardermoen de neste dagene.

For der andre partiledere som regel er forsiktige med å delta i debattene om saker der salen er splittet, har Solberg selv gått ut og advart mot flere av forslagene som skal behandles på landsmøtet.

– Jeg regner med at det er noe som ledelsen ikke får gjennomslag for. Jeg tror ingen partiledere alltid har vært enig med alt landsmøtene vedtar, sier Erna Solberg til NRK.

Det gjelder blant annet sykelønn, EU-avstemning, krav om null kvoteflyktninger, ja til aktiv dødshjelp og lavere kriminell lavalder.

– Jeg mener vi ikke skal senke den kriminelle lavalderen. Det har jeg vært ganske tydelig på i mange år, sa Solberg til NRK i morges.

Hun fastholder også løftet om ikke å kutte i sykelønnen, trass i at landsmøtet skal votere over forslag om å åpne for nettopp dette.

– Høyre er opptatt av at vi skal få ned sykefraværet. Men når vi kommer ut av landsmøtet, betyr det ikke at vi skal ha kuttet i folks sykelønn og kompensasjon, sier Solberg.

EU-nei

Også forslaget fra Unge Høyre og fylkeslaget i Agder om å ikke ta imot kvoteflyktninger så lenge Norge har et integreringsetterslep, mener hun bør avvises. Selv om hun er enig i at antallet bør holdes lavt.

– Vi har tatt imot veldig mange ukrainere. Boligmarkedet er sprengt mange steder. Det er vanskelig med integreringstiltakene, så det er grunn for å holde tilbake på kvoteflyktninger.

Hun går også imot forslag om å utrede rett til selvbestemt, assistert livsavslutning og sier til NTB at hun «frykter det ikke blir et fritt valg for alle».

Og Høyre-profilene som tidligere denne uka gikk ut i NRK med kritikk av Solbergs klare nei til en EU-avstemning i neste periode, fikk svar på tiltale i landsmøtetalen:

– Det er hyggelig med nye Europavenner. Men Norges forhold til EU avgjøres ikke av en konkurranse mellom ja-folk, sa Solberg og fortsatte:

– En folkeavstemming bør komme når det klart at den vil lede til et ja. Et nytt nei vil legge saken død i tiår. Det Norge mangler, er ikke en folkeavstemming, men et flertall.

Forsvarte klimapolitikken

Solberg tok også den europeiske klimapolitikken i forsvar, med det som kanskje vil bli oppfattet som en kilevink til sin tidligere regjeringspartner Frp.

– Ikke tro på de som sier at klimapolitikken er problemet. For hver ny vindmølle, hvert nye solpanel og hvert nye batteri, trengs det mindre dyr gass.

– For ja, Europa betaler fortsatt for russisk gass, sa Solberg og fortsatte:

– Det å erstatte resten av russisk gass er et strategisk kinderegg. Det blir mindre klimaødeleggelser. Det styrker bedriftenes konkurransekraft fordi strømmen blir billigere. Og det putter mindre penger i Russlands krigskasse.

Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug har gjentatte ganger tatt til orde for kutt i statlig støtte til det hun kaller symbolske klimatiltak, som havvind, batterifabrikker og karbonfangst.

Høyre og Fremskrittspartiet vil gjerne samarbeide sammen i regjering dersom det blir valgseier for høyresiden til høsten.