– Vi sier Jorden tilhører oss. Hvorfor sier vi ikke at mennesket tilhører jorden. Implikasjonene av de to tilnærmingene er motsatte, og av stor betydning for kampen mot miljøødeleggelser, framholdt juristen og menneskerettighetsaktivisten Picolotti da Sofieprisen på 100.000 dollar ble overrakt henne av utviklingsminister Erik Solheim (SV) i dag.
Romina Picolotti vil endre vårt forhold til naturen. (Foto: Håkon Mosvold Larsen/Scanpix)
Picolotti er argentiner og den niende personen som hedres med prisen, som ble opprettet i 1997 av forfatteren Jostein Gaarder og hans kone Siri Dannevig.
I begrunnelsen for tildelingen trekker juryen særlig fram at Picolotti har greid å synliggjøre hvordan utbytting av naturen også kan være utbytting av mennesker.
Tok pusten fra Solheim
Prisvinneren merittliste i kampen for demokrati, miljø og menneskerettigheter er lang, nesten overveldende, ifølge Erik Solheim.
– Jeg har vært på nettet og sjekket Picolottis merittliste. Den tok pusten fra meg. Få kan gjøre henne etter, men likevel kan hun være et eksempel for oss alle. Vi kan alle se oss i speilet om morgenen og tenke at i dag vil jeg prøve å være en liten Picolotti. Da vil verden bli et bedre sted å være, sa Solheim i sin tale til prisvinneren.
Prisvinneren er blant annet kjent som grunnlegger av den første miljø- og menneskerettighetsklinikken som gir gratis juridisk assistanse til fattige grupper og lokalsamfunn.
Det var hun som stiftet CEDHA, verdens første senter som arbeider mot menneskerettighetsbrudd som et resultat av miljøødeleggelser.
CEDHA overvåker også internasjonale finansinstitusjoner, blant dem Verdensbanken, for passe på at de følger egne retningslinjer og standarder.
Tøffe krav
– Hensynet til miljø, sårbare lokalsamfunn og menneskerettigheter må inngå i selskapers samfunnsansvar, er ett av prisvinnerens krav.
Hun kjemper også for å utvide rammen for menneskerettighetene. Selskaper må pålegges et direkte ansvar for å beskytte disse rettighetene, krever hun.
Romina Picolotti vant den første miljøsaken hun brakte inn for den interamerikanske menneskerettighetsdomstolen. Denne saken gjaldt nedhogging av skog som prisvinneren mente krenket et lokalsamfunn i Nicaragua.
Hun forbereder nå en ny menneskerettighetssak som støttespillerne hennes håper vil bli banebrytende. Denne saken gjelder tidenes største utenlandsinvestering i Uruguay. Selskapene bak prosjektet, finske BOTNIA og spanske ENC, baserer seg på dårlige miljøløsninger, hevder årets Sofieprisvinner.