Sammen med statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen, la helseminister Bent Høie i dag frem forslaget om fritt behandlingsvalg.
– Vi foreslår å innføre fritt behandlingsvalg innen rusbehandling, psykisk helsevern og noen andre fagområder i løpet av 2015. Det er disse pasientene vi mener har størst behov for å få styrket sine rettigheter raskt, sier Høie.
Fra 2016 skal omfanget gradvis utvides til å gjelde annen sykehusbehandling.
Fritt behandlingsvalg innebærer at pasienter etter bestemte regler og vurdering av lege, selv skal få velge om de vil bli behandlet eller undersøkt av offentlige eller private helseinstitusjoner. Utgiftene skal uansett dekkes av det offentlige.
Her er hovedpoengene i forslaget som skal ut på høring:
- Etter bestemte regler får pasientene velge selv om de vil behandles av det offentlige eller det private.
- Godkjente institusjoner skal bruke mer privat kapasitet gjennom å kjøpe inn tjenester på anbud.
- Offentlige sykehus vil få større frihet gjennom at aktivitetstaket fjernes. Dermed kan sykehus som har økonomi og kapasitet til det, behandle flere.
Forslaget får sterk kritikk fra blant andre Audun Lysbakken, som mener det er uklokt og usolidarisk.
Viktig valgkampsak
Høie skisserer tre hovedgrunner til at de ser på reform som nødvendig:
– For det første er det for mange pasienter som venter for lenge på helt nødvendige helsetjenester. Så vet man at det ledig kapasitet både i det offentlige og i det private. Samtidig er vi bekymret for at man ser en tendens til en todeling av helsetjenesten der vi ser at stadig flere privat bruker av sine egne penger til å kjøpe helsetjenester, er Høies begrunnelse for helsereformen som er foreslått.
Reformen handler om å flytte mer makt til pasientene, mener statsminister Erna Solberg.
– Det er viktig for oss å sette pasienten i sentrum for den behandlingen som skjer og hvordan vi organiserer vårt helsevesen. Pasientene skal ha større innflytelse og rettigheter i vårt samfunn innenfor helsevesenet, sier statsministeren.
Vil få mer ut av det offentlige helsevesenet
Fritt behandlingsvalg var en av de store kampsakene under valgkampen, og finansminister Siv Jensen sier at de er svært fornøyde med å kunne presentere reformen.
– Dette er en reform som styrker dine rettigheter hvis du blir syk. En reform som øker valgfrihet og mangfold og som bedrer kapasitet og effektivitet, sier Jensen.
Kritikere har tidligere uttalt at fritt behandlingsvalg kan føre til en utarming av det offentlige helsevesenet, men på pressekonferansen i dag understreket de tre statsrådene at det også skal satses sterkt på det offentlige.
– VI må også lykkes med å effektivisere de offentlige sykehusene. Uten det klarer vi heller ikke å gjøre store endringer når det gjelder ventetid, sier Høie.
– Derfor må vi få mer konkurranse, men ikke minst slippe de offentlige sykehusene fri og la de få mulighetene til å behandle flere pasienter, sier Høie.
Det vil helse- og omsorgsministeren gjøre ved å øke innsatsstyrt finansiering.
– Men helseregionene må selvsagt holde på god økonomisk styring, sier han.
- Les også: Vil fjerne tak på antall pasienter
Økt konkurranse
Bent Høie tror økt konkurranse vil føre til bedre kvalitet.
– Vi tror at konkurranse gir mer behandling for pengene. Det er mulighet å ha konkurranse ikke bare på pris, men også kvalitet, sier Høie.
Finansminister Siv Jensen understreket at reformen ikke bare handler om å flytte køer fra det offentlige til det private, men også å gjøre det offentlige helsevesenet bedre.
– Det gjøres utrolig mye godt arbeid i offentlig helsevesen i dag. Så dette er ikke en reform for å gjøre mindre av det, men for å gjøre mer. For å få mer ut av ressursene vi har i det offentlige helsevesen, og i tillegg legge til rette for at fritt behandlingsvalg kan gis til flere gjennom det private tilbudet, fortsetter Jensen.
Når det kommer til prislappen på reformen, sier helseminister Bent Høie at de største kostnadene vil være knyttet til økt aktivitet ved offentlige sykehus. Ifølge ham vil én prosent vekst i aktiviteten i det offentlige koste omtrent 300 millioner kroner. Forventet vekst i 2015 ønsket han imidlertid ikke å si noe om.
I tillegg kommer de økte kostnadene ved å kjøpe flere tjenester fra private sykehus. I innfasingsperioden i 2015 anslår han at de vil bruke 150 millioner kroner ekstra. Da omfatter den pasientgruppene innenfor rus, psykisk helse og noe vanlig behandling. Etter hvert som ordningen utvides, må det gjøres nye beregninger.
