NRK Meny
Normal

Slik har Norge endret beredskapen

En rekke endringer i beredskapen er innført etter 22. juli 2011. Se hvordan Norge skal være bedre rustet for et terrorangrep i dag.

Øvelse Gemini 2013: Beredskapstroppen fires ned på Statoils kontorer i Kristiansund

Forsvaret og politiet trente sammen under øvelsen Gemini i 2013 Her fires beredskapstroppen ned på Statoils kontorer i Kristiansund

Foto: Christian Nørstebø / Forsvarets Forum

Tirsdag markerte Norge at det var tre år siden terror rammet landet. To dager etter måtte politiet forberede seg på et mulig nytt angrep.

Politidirektør Odd Reidar Humlegård

Politidirektør Odd Reidar Humlegård mener det norske samfunnet er bedre forberedt enn noen gang.

Foto: Braastad, Audun / NTB scanpix

Politidirektør Odd Reidar Humlegård bekrefter at endringer gjort etter terrorangrepet 22. juli 2011 nå kommer til nytte.

– Det er ingen tvil om at politiet og andre samarbeidspartnere nå er på en annen beredskapsfot enn det vi var for tre år siden og tiden før det, sier Humlegård på spørsmål fra NRK.

Han mener det norske samfunnet er bedre forberedt enn noen gang.

– Når vi nå har satt på så mye ressurser som vi har gjort, er det for å være bedre forberedt enn vi var for tre år siden. Vi har som samfunn ikke vært bedre forberedt på en trussel som dette noen gang, sier Humlegård.

– Det er fortsatt iboende svakheter i den norske beredskapen som ikke er avslørt. Det er fortsatt utydelig ansvarsfordeling, og regjeringens kriseråd har en uklar rolle, mener journalist og forfatter Kjetil Stormark.

I en undersøkelse NRK utførte i fjor høst, svarte over halvparten av norske politifolk at beredskapen ikke hadde blitt bedre etter 22. juli.

NRK har sett på noen av de viktigste endringene som er gjort siden 22. juli 2011:

  • Mer åpenhet

Kjetil Stormark

Journalist og forfatter Kjetil Stormark, som har etterretning-, forsvars- og sikkerhetspolitikk som spesialfelt, tror PST og justisdepartementet har agert annerledes enn de ville gjort før 22. juli 2011.

Foto: Holm, Morten / NTB scanpix

Da PST torsdag gikk offentlig ut med terrortrusselen mot Norge, opplyste de selv at erfaringene etter 22. juli lå som et bakteppe.

«I situasjonen vi er i nå, mener jeg derimot at det er riktig å orientere offentligheten. Blant annet har både 22. juli-kommisjonen og Traavik-utvalget understreket viktigheten av at PST praktiserer maksimal åpenhet om trusler mot samfunnet vårt», skriver PST-sjef Benedicte Bjørnland i pressemeldingen.

– Denne situasjonen ville blitt håndtert annerledes om den hadde skjedd før 22. juli 2011, mener journalist og forfatter Kjetil Stormark.

– PST og justisdepartementet ville ikke gått ut offentlig. De ville jobbet i det stille, og jeg tror politiet ville iverksatt sikringstiltak ubevæpnet og ved hjelp av sivile spanere. De ville vært mye reddere for å stigmatisere grupper i samfunnet, tror Stormark.

  • Bedre helikopter-beredskap

Politihelikopter

Etter 22. juli sørger to politihelikoptre for døgnkontinuerlig beredskap i Oslo og østlandsområdet. Men politihelikoptrene kan fortsatt ikke brukes som ildstøtteplattform (at det kan brukes av skarpskyttere).

Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

22. juli 2011 avviklet helikoptertjenesten fellesferie, noe som i stor grad bidro til at politihelikopteret ikke kom seg i lufta før etter kl. 21.00.

Etter 22. juli sørger to politihelikoptre for døgnkontinuerlig beredskap i Oslo og østlandsområdet. Dagens politihelikopter har nå fått montert nødnett.

Politihelikoptrene kan fortsatt ikke brukes som ildstøtteplattform (at det kan brukes av skarpskyttere).

– Det pågår fortsatt et arbeid når det gjelder hvilken kapasitet politiet selv skal ha når det gjelder helikopter, kommenterer stabssjef Johan Fredriksen i Oslo-politiet.

Beredskap med to Bell 412-helikoptre på Rygge med to timers reaksjonstid er gjort permanent slik at Forsvaret kan bistå politiet med helikoptertransport. Fra 1. januar 2013 er ordningen utvidet til å omfatte håndhevelsesbistand slik at helikoptre også kan bistå i politiets skarpe oppdrag.

Fra april 2013 er det også etablert militær helikopterberedskap med to Bell 412-helikoptre på Bardufoss, disse kan bistå politiet med helikoptertransport begrenset til alminnelig bistand.

Helikoptrene på Rygge og Bardufoss skal kunne bistå politiet i løpet av to timer, men denne responstiden er nå senket til 15 minutter på grunn av terrortrusselen.

Redningshelikoptre kan også rekvireres av politiet etter at instruksen for redningstjenesten ble endret.

  • Nytt system for riksalarm

2. april 2013 fikk samtlige 27 politidistrikter og seks særorganer det nye varslingssystemet for riks- og distriktsalarm.

22. juli tok det 77 minutter fra bomben smalt i regjeringskvartalet til Kripos sendte ut rikslarm. Ved flere operasjonssentraler ble meldingen om bilen Anders Behring Breivik flyktet i på vei til Utøya, ikke oppdaget fordi den dedikerte PC-en enten var avslått eller befant seg i et ubemannet rom.

– Den 22. juli opplevde vi, som mange andre distrikter, å ikke oppdage en riksalarm og vi er glade for at det ikke skal gjenta seg, sa stabssjef ved Søndre Buskerud politidistrikt Glenn Rhodén til NRK.no da det nye systemet ble tatt i bruk.

  • Nødnett bedre utbygd

Etter mange forsinkelser var Oslo-politiet i mars 2010 de første som tok i bruk det nye digitale nødnettet.

Men da terroraksjonen skjedde på Utøya 22. juli 2011, var det ikke bygget ut nødnett der, noe som skapte sambandsproblemer da politi fra ulike distrikter skulle samarbeide.

Etter terroraksjonen økte regjeringen bevilgningene til det nye nødnettet med 1,5 mrd. kroner.

Men det har vært innkjøringsproblemer etter hvert som flere deler av landet har fått nødnett, og på fredagens pressekonferanse innrømmet politiet at det fortsatt vil ta tid før hele landet er dekket.

  • Marinejegerkommandoen på beredskap

Fra 1. august i fjor er marinejegerkommandoen (MJK) på beredskap. Dette gjør at de raskt vil kunne bistå politiet i løsningen av kontraterror-oppgaver, og at Forsvarets egen beredskap blir styrket.

«Marinejegerne er eksperter på maritime oppgaver som for eksempel bording av skip, men de er mest av alt høyt utdannede soldater som kan settes inn i en hvilken som helst operasjon», skriver Forsvarsdepartementet.

Avdelingen har vært i Afghanistan flere ganger og har opparbeidet seg betydelig kompetanse og erfaring fra sine oppdrag der. De har også deltatt i operasjonen i Adenbukta for å bekjempe piratvirksomhet.

  • Forsvaret og politiet har trent mer sammen

Øvelse Tyr 2012 - militær vakthold ved UD

Forsvaret og politiet har trent mer sammen, som her under øvelsen Tyr i 2012.

Foto: Lars Magne Hovtun / FORSVARET / NTB scanpix

Politiet og forsvaret har hatt flere øvelser. Som følge av hendelsen 22. juli har prosedyrer og instrukser blitt gjennomgått, skriver regjeringen.

– Samarbeidet mellom politiet og Forsvaret er optimalisert. Det betyr at rutiner og kommandolinjer er forbedret, mener Johan Fredriksen i Oslo-politiet.

På øvelse Gemini ble det blant annet øvd på Forsvarets bistand til politiet.

Men øvelsene har også avdekket svakheter, som under øvelse Tyr i 2012, da Romerike politidistrikt fik mye kritikk. Blant annet tok det 18 timer før politiet fikk formelt svar på bistandsanmodningene til Forsvaret.

  • Politiet har mer våpentrening

Nestleder Unn Alma Skatvold i Politiets Fellesforbund er fornøyd med at politiets patruljer har fått mer våpentrening når det gjelder å håndtere skarpe oppdrag.

I 2012 hadde 4.453 politifolk godkjenning som innsatspersonell innenfor kategoriene IP3 eller IP4, som gjør at de kan bruke skytevåpen og delta i væpnede aksjoner.

I november 2013 var dette tallet 5.219. Det betyr at antallet politifolk med våpengodkjenning har gått opp fra 55 til 62 prosent, men målet er at flere skal få våpentrening.

  • Mer til IKT – mye gjenstår

Operasjonssentralen

Selv om det investeres mer penger på IKT i politiet, er det mye som gjenstår. PO-systemet som brukes ved operasjonssentralen i Oslo ble innført på 90-tallet, og fungerer ikke godt nok, mener tillitsvalgte.

Foto: NRK / NRK

Stortinget har bevilget mer penger til IKT, men det vil ta flere år før politiet nærmer seg det nivået de ønsker seg.

– Det er ingen tvil om at det haster å få gjort noe med IKT-situasjonen i politiet. Det er et langt og dyrt prosjekt som vi jobber intenst med. Det er et prosjekt som det er planlagt at vil ta flere år, sa politidirektør Odd Reidar Humlegård til NRK i februar.

Nestleder Unn Alma Skatvold i Politiets Fellesforbund sier politiet har en vei å gå for å få dette opp fra «steinaldernivå».

– Denne materiellposten har i mange år vært strupa i mange distrikt. Man bruker penger for å ha folk i jobb, og da blir utstyrssiden nedprioritert. IKT-problemene i politiet dreier seg enkelt forklart om at man velger et system som er ok og billig, heller enn et som er dyrt og bra. Det er det som gjør at vi hele tiden henger etter. Vi fører saker i programmer som er 20 år gamle.

Samtidig mener også Skatvold at det har skjedd noen forbedringer når det gjelder det tekniske utstyret politiet har til rådighet.

– Ipad i bilene har det vært mye fokus på, og det letter faktisk jobben. Man får undersøkt flere saker og gjort flere ting fra bilen, sier Skatvold, som sier at hennes inntrykk er at en stor andel av politiet i Norge er i ferd med å ta dette i bruk.

  • Sikret bemanning

En av lærdommene etter 22. juli var at politiet er lite bemannet når kriminalitet faktisk skjer.

– Tydeligere krav til beredskap gjør at vi får større operativ kapasitet og raskere responstid enn før 22. juli. Dette betyr at politiet i større grad settes i stand til å være på rett sted til rett tid, sier stabssjef i Oslo-politiet, Johan Fredriksen.

Regjeringen besluttet at det fra 1. august 2013 skal være etablert en minimumsbemanning på to polititjenestemenn ved sentralene i de minste politidistriktene og tre i de mellomstore distriktene.

  • Nytt kontraterrorsenter

I februar i år ble Felles kontraterrorsenter, som er et samarbeid mellom Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Forsvarets etterretningstjeneste, opprettet. Felles kontraterror-senter ble opprettet på anbefaling fra 22. juli-kommisjonen.

I sin nyeste rapport skriver kontraterror-senteret at de har bekreftet informasjon om at omtrent 50 personer fra Norge har reist til Syria, og at dette skjerper trusselen mot Norge.

Kontraterrorsenteret har bidratt i arbeidet med den aktuelle terrortrusselen.

  • Straffbart å trene med og støtte terrorgrupper

Medlemmer av Al Qaida på Den arabiske halvøy

Bildet er fra en video som ble offentliggjort tidligere i år og skal vise medlemmer av Al Qaida på Den arabiske halvøy (AQAP) i Jemen. Dette er en gruppe det i fjor ble straffbart å støtte eller trene med.

Foto: - / Afp

En lovendring innført sommeren 2013 har gjort det straffbart å delta i terrortrening og aktivt støtte terrororganisasjoner.

Det var denne lovendringen som gjorde at politiet 16. juli kunne sikte en 35-åring fra Nesodden (PST har bekreftet at denne mannen ikke er knyttet til den aktuelle terrortrusselen).

I tillegg kommer blant annet økte bevilgninger til beredskapstroppen, politihøyskolen, nye instrukser for samarbeid mellom politi og forsvar. Det har også kommet en ny instruks for når andre nødetater som ambulanse og brannvesen kan gripe inn når de kommer til et farlig skadested.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger