Skuffet over oljegevinst i Barentshavet: – På ingen måte ferdig

Halvparten så mange av letelisensene som er delt ut i Barentshavet har resultert i produksjon av olje eller gass, sammenlignet med Nordsjøen. Flere mener at området ikke har innfridd.

IKKE STOPP: Lundin byttet i januar ut Petroleum med Energy på slutten av navnet. Det betyr ikke at de ser for seg at den grønne bølgen vil drukne satsingen på olje og gass i Barentshavet.

IKKE STOPP: Lundin byttet i januar ut Petroleum med Energy på slutten av navnet. Det betyr ikke at de ser for seg at den grønne bølgen vil drukne satsingen på olje og gass i Barentshavet, sier sjefen for det svenske konsernets norske del, Kristin Færøvik.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Du har jo fått noen skikkelig store funn, men det er klart at det har gjerne ikke slått slik til som forventet.

Slik oppsummerer Tore Guldbrandsøy suksessen, eller snarere mangelen på skikkelig suksess, for oljeaktiviteten i Barentshavet. Guldbrandsøy er leder for Stavanger-kontoret til analyseselskapet Rystad Energy.

Tørre brønner eller små funn langt unna andre felt i det enorme havområdet, gjør at en stor del av letelisensene i Barentshavet ikke resulterer i produksjon.

For mens nesten en av fire letelisenser som ble gitt i Nordsjøen fra 2000 til 2015 har resultert i produksjon, er tallet bare 11,5 prosent for Barentshavet.

Det viser tallene NRK har hentet fra Oljedirektoratet:

Lønner seg ikke

Det har vært aktivitet kortere enn i Nordsjøen, det er boret atskillig færre brønner på et stort geografisk område, og det må større funn til for å få til en lønnsom utbygging fordi det er begrenset med infrastruktur i Barentshavet, sier Kristin Færøvik, som er leder for Lundin Energy Norway.

Senest i januar la Lundin Alta/Gohta-funnene på is – nettopp på grunn av at de var for små til å forsvare en selvstendig utbygging, slik det ser ut nå.

– I Nordsjøen kan vi bore på et mye mindre ressursgrunnlag. Altså prospekter som er i størrelsesordenen 20–30 millioner fat kan bli bygget ut, hvis det ligger i nærheten av et eksisterende, produserende felt.

Mener området ikke har innfridd

– Barentshavet har ikke levert så mange felt og funn som den sørlige delen av norsk sokkel. Sånn sett har ikke dette innfridd den forventningen man trodde opprinnelig på 80-tallet.

Egil Tjåland

TRO: Selv om 40 år med oljeaktivitet i Barentshavet kun har resultert i felt, så har oljeselskapene fremdeles tro på området, sier Egil Tjåland, som er leder ved institutt for geovitenskap og petroleum på NTNU.

Foto: NTNU

Det sier Egil Tjåland, som er leder ved institutt for geovitenskap og petroleum på NTNU.

Oljedirektoratet regner med at 65 prosent av de gjenværende oljereservene til Norge er i Barentshavet. Tjåland understreker at det kun er boret en sjettedel så mange letebrønner her som i Nordsjøen.

– Det er lettere å finne noen gode felt blant de mange funnene i Nordsjøen, kontra de få i Barentshavet, sier han, og legger til at flere små funn etter leterefusjonsordningen ble innført i 2006, viser at det er interesse for området.

To felt i drift

Etter 40 år med oljevirksomhet er det kun to større norske felt som er i produksjon: Snøhvit og Goliat.

Men de neste årene vil dette trolig doble seg til fire. For det går mot utbygging av Wisting-feltet, som ble oppdaget i 2013. Og Johan Castberg-feltet skal etter planen starte produksjonen i 2022.

– Når Castberg-feltet kommer i drift, så vil det nok utløse videre leting på mindre strukturer rundt feltet. Og det samme blir helt sikkert å skje når Wisting kommer i drift, Færøvik.

Goliat-feltet

ENSOM: Goliat-feltet er ett av få større felt i Barentshavet. Foreløpig er det langt mellom de store funnene i havområdet, som Oljedirektoratet antar at har 66 prosent av Norges gjenværende oljeressurser.

Foto: Jan-morten Bjørnbakk / NTB scanpix

Boreresultatene i den østligste delen av Barentshavet har vært skuffende, sier Færøvik, men legger til at det både var stor usikkerhet og risiko knyttet disse områdene. Andre deler av Barentshavet virker lovende, men de er avhengige av å gjøre store nok funn for å få til nye selvstendige utbygginger, sier Færøvik.

– Og hvis de brønnene er vellykkede, så vil det utløse nye letebrønner. Vi er på ingen måte ferdig med de delene av Barentshavet hvor vi allerede har lisenser.

Spørsmål om utholdenhet

Det blir mer og mer krevende for Barentshavet på grunn av mer og mer satsing på fornybar energi, sier Guldbrandsøy. I tillegg trekker han frem usikkerhet fra ustabile olje- og gasspriser,

Tore Guldbrandsøy

KOSTNADER: Kostnadene for å produsere olje i Barentshavet er fem til ti dollar fatet høyere enn i Nordsjøen, ifølge beregningene til Tore Guldbrandsøy, som leder stavangerkontoret til Rystad Energy. Han mener at kostnadsforskjellen er for lav til å stoppe utbygginger i Barentshavet, hvis det bare gjøres store nok funn.

Foto: Mathias Oppedal / NRK

Spørsmålet er hvem som har utholdenhet til å fortsette å bore etter olje, sier han.

– Men hvis en finner prospekt med en bra sannsynlighet for funn, så tror jeg at det fortsatt er aktører som vil bore. Det vil typisk være Equinor, som er den viktigste aktøren på lengre sikt.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger