Hopp til innhold

Skoleforsker: – Skolen er ikke tilpasset de minste guttene

Unge gutter blir raskere skolelei, viser ny forskning. Skolen er ikke tilpasset gutters måte å være på, tror skoleforsker.

Kristian starter i 2B

Kristian starter i andreklasse til høsten. Her tenker han over hva strøm kan brukes til.

Foto: Tormod Strand / NRK

I undersøkelsen har skoleforsker Thomas Nordahl spurt elever fra første- til fjerdeklasse om de trives med fag på skolen. Der svarer rundt ti prosent av elevene at de mistrives og er lite motiverte til å gå på skolen. Av disse er 70 prosent gutter.

– Dette betyr at skolen er en særlig utfordring for gutter i denne skolestartfasen, sier Nordahl, som er bekymret over funnene.

Undersøkelsen gjelder for Hedmark, men forskerne bak mener tallene er overførbare til resten av landet.

– For teoretisk

På sommerskolen på Sinsen deltar barna på en litt mer utradisjonell undervisning. Ved hjelp av aktiviteter og forsøk lærer barna ting som de vanligvis ville fått forklart på en tavle. Her lager de blant annet sine egne vannmøller ved hjelp av plastskjeer stukket inn i en potet.

– Jeg tror den vanlige skolen fort kan bli litt for teoretisk, sier lærer på sommerskolen, og lærerstudent, Liz Nordby.

Spørsmålet forskerne stiller seg er hvorfor nettopp de unge guttene mister gnisten på skolen. Her finnes det ingen konkret forskning, men Nordahl har noen tanker.

– Det er nok fordi skoledagen har blitt lengre, og det er mer av de tradisjonelle skoleaktivitetene der du sitter mye rolig. Og det gjør at en del gutter med stort behov for fysisk aktivitet blir veldig urolige og ikke finner seg til rette.

Thomas Nordahl

Thomas Nordahl mener skolen er for lite flink til å variere undervisning, for å få med seg små gutter som starter på skolen.

Foto: Tormod Strand / NRK

Lite variert undervisning

Han tror også lærere er for dårlige til å tilpasse undervisningen til hver enkelt elevs nivå, når de er så små.

– Jeg tror ikke lærere forstår godt nok hvor stor variasjon det er i ferdigheter og kunnskaper hos 6–7 åringer. I en vanlig 1. klasse kan det variere mellom to og tre års utvikling. Og vi har i dag ikke nok variasjon i undervisningen til å møte de behovene og interessene disse ungene har.

Nordahl mener at tiltakene for barna som henger etter på skolen, settes i gang for sent.

– Vi håper på det beste, håper at det skal ordne seg etter hvert, og det er ikke godt nok. Det er disse ungene som du finner igjen i NAV-køen når de blir 20 år, hvis vi ikke setter inn tiltak tidlig nok.

Skal lage utredning

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen deler Nordahls bekymringer over at guttene ofte kommer dårlig ut på statistikkene. Derfor har regjeringen besluttet å sette ned en ekspertgruppe for å lage en utredning på hvorfor gutter ikke trives på skolen.

Torbjørn Røe Isaksen

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen tror ikke det er lærermangel som fører til at undervisningen blir for lite variert for de yngste guttene.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– For en del gutter er det ekstra viktig å lære praktisk og ha variert undervisning. Det er en av grunnene til at alle timer i skolen skal kunne legges opp som teori og praksis.

Han mener videreutdanning av lærere er et viktig middel for å spre gode undervisningsmetoder.

AKTUELT NÅ