Hopp til innhold

Skeptisk til integreringsforslag: – Nikabforbud er helt overflødig

Linda Noor i den minoritetspolitiske tankesmia Minotenk er kritisk til å forby et plagg et lite antall kvinner bruker i Norge. – Et dilemma at man ikke nevner hodeplagg hos for eksempel sikher og jøder, sier Noor.

Linda Noor fra Minotenk

SKEPTISK: Linda Noor er daglig leder i den i minoritetspolitiske tenketanken Minotenk.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Bård Vegar Solhjell

FOR FORBUD: SVs Bård Vegar Solhjell leder utvalget som foreslår å forby nikab, samt jobbe mot hijab i skolen.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Et selvoppnevnt integreringsutvalg med partier fra både venstresiden og sentrum i norsk politikk, initiert av tankesmia Agenda, la onsdag frem sine forslag til en bedre integreringspolitikk.

Utvalget, som har vært ledet av SVs Bård Vegard Solhjell, vil blant annet forby nikab ved offentlige institusjoner og jobbe mot hijab i norsk skole.

Frps innvandringspolitiske talsmann Mazyar Keshvari sier «velkommen etter», og mener et forbud er riktig fordi nikab er «radikal islamismes fremste uniformering».

Linda Noor, daglig leder i den minoritetspolitisk tenketanken Minotenk, er ikke like entusiastisk.

– Det er veldig, veldig få som bruker nikab, så dette er marginalt problem i integreringssammenheng. Derfor mener jeg det forslaget er overflødig, sier Noor til NRK.

Savner debatt om andre hodeplagg

Det finnes ikke statistikk over hvor mange som faktisk bruker nikab Norge. Tall fra Danmark fra Danmark fra 2011 viste at rundt 150 - 200 kvinner brukte plagget, som innebærer at kun øynene synes. I Norge er det gjort anslag som tyder på at tallet er noenlunde det samme, men disse er usikre.

Mazyar Keshvari

FOR FORBUD: Frps innvandringspolitiske talsmann Mazyar Keshvari sier nikab er uniformeringen til radikale islamister.

Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Noor påpeker at hun ikke er tilhenger av nikab som plagg, men er kritisk til at det reguleres med et forbud fra myndighetens side.

– Det har noen dilemmaer fra et sekulært og liberalt ståsted. Det er et dilemma å jobbe mot hijab hos barn, fordi man så tydelig peker ut et muslimsk plagg og ikke nevner hodeplagg hos for eksempel sikher og jøder, som barn starter med tidlig, sier Noor, som selv har konvertert til islam.

Ingjerd Schou (H) i Transport- og kommunikasjonskomiteen

SKEPTISK: Ingjerd Schou i Høyre ser ikke poenget med å forby religiøse hodeplagg.

Foto: Christian Nygaard-Monsen/NRK

– Det er bra med debatt for å bevisstgjøre folk. Man har hatt det om korte topper hos små jenter. Men dette er saker som sivilsamfunnet klarer å ta seg av.

– Kan ikke dekke til ansiktet

Det selvoppnevnte integreringsutvalget mener ansiktstildekking (nikab, burka) hemmer kommunikasjon og samhandling. For å unngå konflikter rundt identifikasjon og måten dette skal gjøres på, mener utvalget at ansiktsdekking skal være forbudt på skolen.

– For å få en bedre integrering, må vi få til en større deltagelse i det offentlige. Da kan vi ikke dekke til ansiktet, sa Jette F. Christensen (Ap) på pressekonferansen der forslagene ble lagt frem.

Høyre er imidlertid skeptisk.

– Vi har ikke vært på forbudslinjen. Det er mange ting man ikke liker, og et forbud er ikke nødvendigvis svaret på alt. I Norge har vi hatt en stor romslighet for at det foreldrene som kler opp barna, sier Ingjerd Schou, innvandringspolitisk talsmann i Høyre til NRK.

Eksempler på (fra venstre) hijab, nikab og burka.

SLIK SER DET UT: Eksempler på (fra venstre) hijab, nikab og burka.

AKTUELT NÅ