Skal tenke høyt om Forsvarets fremtid

30 år etter den forrige forsvarskommisjonen ble i dag en ny og bredt sammensatt kommisjon etablert.

Tidligere justisminister Knut Storberget skal lede arbeidet. Han lover å utfordre «etablerte sannheter» og at arbeidet skal foregå i åpent lende, med mål om å skape debatt.

Storberget også opptatt av at diskusjonen må handle om noe mer enn hvor mye penger Norge skal bruke på forsvar.

– Vi ser at trusselbildet er svært omfattende, sammensatt og for mange også veldig komplisert, sier han til NRK.

– Å berede grunnen for at det politiske nivået får et grunnlag for å se på hva som er de reelle, store truslene, blir helt avgjørende, uansett hvor mye økonomi man skal bruke på dette.

Norge er forpliktet av Natos mål fra 2014 om å bruke 2 prosent av BNP på Forsvaret, men har i likhet med mange andre land slitt med å nå målet.

Storberget sier nye trusler krever nye metoder, og advarer mot å måle suksess bare ut fra hvor mye penger som settes av.

Med seg i kommisjonen får han mange ukjente navn, men også noen kjente.

Tidligere Sp-leder Liv Signe Navarsete er med. Det er også mangeårige statssekretær Audun Halvorsen (H), tidligere statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde (Frp) og regjeringsadvokat Fredrik Sejersted.

– Ny situasjon

Forsvarskommisjonen skal vurdere hvilke mulige sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg og prioriteringer Norge kan ta for best å ivareta norsk sikkerhet 10-20 år fram i tid.

Arbeidet skal legges fram innen 3. mai 2023 og bidra til grunnlaget for neste langtidsplan for Forsvaret, for årene 2025-2028.

Men hvorfor trenger vi egentlig en ny forsvarskommisjon?

Vi står overfor en helt ny sikkerhetspolitisk situasjon, ifølge forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp). For 30 år siden handlet det om Berlinmurens fall og Sovjetunionens oppløsning.

I dag er konvensjonell maktbruk bare en del av trusselbildet – i tillegg kommer såkalte hybride trusler, cyberkriminalitet og bruk av teknologiske og økonomiske maktmidler.

– Det er sammensatte, kompliserte og nye utfordringer vi står overfor som samfunn, sier Enoksen til NRK.

Den nye forsvarskommisjonen skal også jobbe tett sammen med en ny totalberedskapskommisjon, som oppnevnes om kort tid.

Russland og Kina

Forsvarskommisjonen skal se på alt fra tradisjonell sikkerhets- og forsvarspolitikk, til hvordan teknologi utfordrer norsk sikkerhet og krav til bærekraft, klima og miljø påvirker Forsvaret.

To land pekes ut som særlig utfordrende for Norge:

«Flere stater, men særlig Russland og Kina, anvender et bredt spekter av virkemidler mot Norge og norske interesser på mange måter som direkte og indirekte utfordrer våre nasjonale sikkerhetsinteresser,» heter det i mandatet.

Ifølge Nato-kilder har Russland utplassert over 75.000 soldater nær grensen til Ukraina, noe som har utløst frykt for en russisk invasjon. Russland avviser slike planer.

Samtidig anklages både Russland og Kina hyppig for cyberangrep mot andre land.

Tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) slo i sommer fast at innbruddet i Stortingets epostsystemer i mars ble gjennomført fra Kina.

Også Enoksen trekker fram angrepet mot Stortinget.

– Der ser vi hvordan stormaktsspillet og ny teknologi gjør det mulig å angripe et moderne samfunn på en måte som kan lamme infrastruktur og økonomi og på mange måter være ødeleggende, sier han.