Hopp til innhold

Måtte ha på fetisj-klær for å være med på studietur

Lakk og gummi var kleskoden da sexologi-studentene skulle på studietur. Det vakte reaksjoner.

Sexologistudent

Sexologistudent, Tonje Kristin Jensen, reagerte etter kleskrav på studietur med sexologistudiet.

Foto: Halkawt H. Sharif / NRK

Tonje Kristin Jensen (30) er utdannet jordmor og nå sexologistudent på Universitetet i Agder. Hun ble mildt sagt lite glad for kravene skolen stilte for å få være med på studietur.

– Jeg syns det er problematisk at man enten må ekskludere seg fra resten av gruppa eller ta på seg seksuelle plagg, som man kanskje ikke identifiserer seg med.

Hun valgte å droppe studieturen til Oslo med kullet sitt da hun så kleskoden på to av stedene de skulle innom.

Skjermdump

Skjermdump av brevet studentene mottok i forbindelse med studieturen.

Foto: Skjermdump

– Det ble satt et krav om at vi skulle møte i en bestemt type fetisj-tøy eller erotiske klær, forteller Jensen.

Temaet var lakk-klær og gummi.

– Det var også mulig å møte opp i erotisk-tøy, da blonder, kortsetter, stay-ups og hofteholdere.

Se reaksjonen på kleskravet:

– Bidrar til å gi studiet et dårlig rykte

Jensen skulle ønske skolen hadde tilrettelagt slik at alle som ville være med, kunne deltatt i klær de følte seg komfortable i.

– Jeg tenker det naturlige i denne situasjonen var at alle skulle ha kunnet delta, på egne premisser. Hvis jeg ønsket å gå med mine klær, så burde jeg ha kunnet gjøre det, sier hun.

Jensen forteller at hun og flere medstudenter valgte å droppe turen på grunn av kleskoden. Selv om de helst ville deltatt.

– Jeg opplever det som seksuelt grenseoverskridende å måtte gå lettkledd foran studenter og lærere, sier hun.

Sexologistudent

Ifølge Jensen er det flere som velger å ikke søke seg inn på studiet på grunn av dårlig rykte.

Foto: Halkawt H. Sharif / NRK

Jensen mener også at kleskoden på disse studieturene bidrar til at flere ikke søker seg til studiet.

– Ved å fokusere på deltakelse i denne type ting, kan ekskludere mennesker som kunne vært kjempeviktige på sine områder.

– Studiet handler om å utfordre seg selv

– Jeg har forståelse for at det med kleskode kan være utfordrende for studentene, sier dekan for fakultet helse- og idrettsvitenskap ved Universitet i Agder, Anders Johan Wickstrøm Andersen.

Han syns det er trist å høre at studenter føler seg ekskludert, men understreker at studieturen var valgfri.

Universitetet i Agder sier til NRK, etter at denne saken ble publisert, at skolen ikke setter noe krav om å kle seg lettkledd eller at man må vise mer hud enn vanlig på denne studieturen.

Dekan Andersen viser til at studiet har økende søkertall, og sier sexologi er blant de mest populære fagene ved universitet.

– Hvis vi tar søkertall og evalueringer fra andre studenter med i diskusjonen, så ser dette litt annerledes ut, sier han.

Han sier videre at flere studenter mener denne studieturen øker kvaliteten på studiet, og at de er privilegert.

– Fra mitt ståsted ser det ikke ut som om folk vegrer seg om å søke på grunn av dette.

Han mener kleskoden er noe man kan tilpasse.

Dekan Anders Johan Wickstrøm Andersen ved UiA

Dekan Ander Johan Wickstrøm Andersen syns det er trist å høre at studenter føler seg ekskludert.

Foto: UiA

Andersen forklarer at studiet handler om å utfordre seg selv, og mener at de som opplever kleskoden som vanskelig, nå har en mulighet til å utforske hvorfor.

– Det ligger et læringspunkt i å finne ut hva det er som blir utfordrende og komplisert. Ikke for å si at det ene er rett eller galt, men for å være klar over hvordan man selv tenker om og forstår disse uttrykkene.

Han mener man heller burde prøvd å finne et antrekk man var komfortabel med og i, innenfor kleskoden.

– Vi ønsker å legge til rett slik at studentene kan være med på egne premisser. Jeg vil anbefale studentene å drøfte med foreleserne om hva de kunne ha hatt på seg, som de fortsatt var komfortable med, innenfor rammene som var gitt.

Andersen understreker at skolen ikke har mottatt noen formell klage på studieturen og han håper studenten kan gi skolen en beskjed, slik at de få en dialog rundt utfordringene.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger