Renteregning fra staten: 700 mill.

Den rødgrønne regjeringen har bestemt at norske helseregioner kun får lov til å låne penger av staten.

– Forslaget om å låne privat til statlige sykehus er en dårlig ide fordi det gir høyere renteutgifter og mindre penger til pasientbehandling. (...) For høy gjeld medfører at det blir for lite penger igjen til blant annet helsepersonell, medisiner og vedlikehold.

Det sa statssekretær Robin Kåss i Helse- og omsorgsdepartementet i en pressemelding 27. januar i år.

Samtidig krever staten, hovedsakelig gjennom Helse- og omsorgsdepartementet, inn flere hundre millioner kroner i renter fra de samme helseregionene i 2011.

Pengene må hentes fra samme budsjett som skal gå til helsepersonell, medisiner og vedlikehold.

Flere hender og behandlinger

Og det dreier seg om mye penger.

Ifølge tall NRK har hentet inn er den samlede renteutgiften fra helseregionene til staten på hele 695 millioner kroner bare i 2011.

Renteregningen fordeler seg på 376 millioner kroner til Helse Sør-Øst, 174,6 millioner kroner til Helse Midt-Norge, 94,5 millioner kroner til Helse Vest og 49 millioner kroner til Helse Nord.

Det hadde vært nok til å ansette 800 nye leger eller 1475 nye sykepleiere eller 1620 hjelpepleiere.

(Se hvor mye din helseregion må betale og hva pengene kunne gått til øverst i saken).

Dersom pengen hadde vært brukt til behandling kunne rentepengene finansiert:

• 578.461 benbrudd med poliklinisk behandling.
• 34.708 fedme- eller ryggoperasjoner med dagkirurgi.
• 31.552 vanlige fødsler.
• 25.709 fjerning av mandler.
• 23.138 fjerning av blindtarmen.
• 17.354 døgnopphold på sykehus.
• 14.462 fedmeoperasjoner med innlagt pasient.
• 12.621 ryggoperasjoner med innlagt pasient.
• 4338 hofteoperasjoner.
• 578 levertransplantasjoner.

– Tvinges til lån av staten

Tidligere styreleder i Helse Nordmøre og Romsdal, Helge Aarseth, sier systemet er feilslått.

Han mener overføringene mellom staten og Helse-Norge lagt opp slik at helseregionene i praksis er nødt til å låne penger dersom de skal gjøre helt nødvendige investeringer.

– Dagens rammeoverføringer skal gå til både drift og det de kaller avkastningsmidler, for det meste midler til investeringer, sier Aarseth.

Problemet er, ifølge den avgåtte helsetoppen, at investeringsmidlene ikke er i nærheten av behovet.

– Det ligger ikke nok investeringsmidler i rammen til å bygge sykehus noe sted. Dermed MÅ helseregionene ta opp lån fra staten. De lånene må man igjen betale renter på, til staten, sier Aarseth.

Rentepengene går over driftsbudsjettet og dermed får man tilsvarende mindre penger til behandling, lønn og andre ting, ifølge Aarseth.

Departementet: – De velger selv

Statssekretær Kåss stiller seg uforstående til problemstillingen.

Han sier det ligger investeringsmidler i rammen, og at det er helseforetakene selv som bestemmer om de vil ta opp lån til investeringer eller vente til de har tilstrekkelige midler.

– De kan både låne penger, og de kan ha penger i banken. Tar de opp lån så må de også betale kapitalkostnadene, for lån er jo ikke gratis selv om vi har gjort slik at de får låne til lav rente, sier Kåss før han fortsetter:

– Vi har valgt denne organiseringsmodellen for å få opp investeringstakten i helsevesenet. På denne måten har vi gitt anledning til å realisere store investeringer raskere, men helseregionene må selv finne en balanse mellom investeringer og drift.

Dét mener Aarseth blir å kaste blår i øynene på folk.

– Skal man kun bruke de investeringsmidlene som ligger i rammen fra departementet vil det ta så lang tid å samle penger til store investeringer at det ville vært helt urealistisk. Det hadde tatt så lang tid å bygge nye sykehus at det ikke ville vært noen vits, sier Aarseth.

– La driftsmidlene gå til drift

Han mener staten heller burde laget én ramme som kun var ment for drift, og så hatt en annen ramme som skulle finansiere store og nødvendige investeringer som sykehusbygg.

Det ville gitt en modell som var mer likt modellen en annen statlig virksomhet, Jernbaneverket, driver etter.

Ifølge Jernbaneverket selv får de dekket alle sine store investeringer gjennom direkte overføringer.

Dermed slipper de å ta opp lån som igjen utløser renteregning når de skal investere i nye utbygginger i jernbanenettet.