Rekordmange strøk på eksamen, men ett studiested gjør det bedre enn noen gang

– Jeg hadde toppkarakterer i matematikk da jeg gikk på videregående, uten å jobbe så mye for det, og så er jeg totalt sjanseløs på nasjonal deleksamen, sier Sigurd Støver (21).

Han er student ved grunnskolelærerutdanningen 1. til 7. trinn på OsloMet, og forrige måned fullførte han sitt første studieår – men sommerferien startet med et skuffende resultat på eksamen i matematikk.

– Det er jo ikke noe gøy å stryke på eksamen.

Han var ikke alene, for 94 andre av hans medstudenter fikk karakteren F.

Ble advart

Alle lærerstudenter, enten de skal bli lærere på 1. til 7. trinn eller 5. til 10. trinn, må gjennom nasjonal deleksamen i matematikk.

Eksamenen har vært kjent for å ha høye stryktall år etter år, men aldri før har så mange strøket som denne våren.

– Vi ble advart av tidligere studenter og av lærerne våre om at det var mange som kom til å stryke, så vi la ned en ordentlig innsats som vi mente at burde være godt nok, sier Støver.

Studenten var i utgangspunktet fornøyd med egne prestasjoner, noe han fikk inntrykk av at flere medstudenter også var etter å ha gjennomført eksamen. Likevel endte nesten halvparten av studentene opp med strykkarakter. Disse er nødt til å ta opp igjen eksamen til høsten.

– Resultatene gjenspeiler ikke kunnskapen til studentene. Eksamen er for vanskelig og undervisningen er ikke god nok.

– Studentene må jobbe mer

Instituttleder ved grunnskolelærerutdanningen på OsloMet, Vibeke Bjarnø, meddeler at den høye strykprosenten ikke kom overraskende på universitetet.

– Studentene trenger å jobbe mye mer med faget. Man kan ikke pugge matematikk. Man må opparbeide forståelse. En fremtidig lærer kan ikke ha misforståelser i matematikk. Vi må derfor stille strenge og pedagogiske krav i lærerutdanningen, sier hun.

Til tross for at stadig flere studenter stryker på eksamen ved samtlige lærerutdanninger i landet, er det ett universitet som gjør det bedre enn noen gang.

– Sterkt fagmiljø

På Universitetet i Agder (UiA) strøk under fem prosent av studentene som gjennomførte årets eksamen.

– Vi er kjempeglade for de gode resultatene vi har fått, for det viser at langsiktig kvalitetsarbeid bærer frukt, sier viserektor og dekan for lærerutdanningene på UiA, Hilde Inntjore.

– På UiA har vi en lang tradisjon med forskning innen matematikkdidaktikk, noe vi bruker aktivt i lærerutdanningene. Vi har altså et sterkt fagmiljø. I tillegg er vi tydelige på dette med obligatorisk oppmøte. Studentene må delta aktivt og være med i gruppeundervisninger, noe som gir gode resultater på sikt.

Inntjore synes de dårlige resultatene ved andre universiteter og høgskoler er synd.

– Vi bør jo snakke sammen på tvers av institusjonene for å dele de gode erfaringene og oppleggene med hverandre.

– Institusjonene må lære av hverandre

– Det er viktig at vi gjennomfører nasjonal deleksamen i matematikk, sånn at vi får innsikt i hvor landet ligger. Det gir en tilbakemelding til studiestedene om hvordan det går hos dem, og dermed kan institusjonene selv gå inn å se hvor det svikter for å kunne gjøre undervisningsoppleggene bedre.

Det sier administrerende direktør i Nokut, Kristin Vinje. Eksamenen er utviklet av Nokut, og de gjennomfører kontinuerlige analyser for å kartlegge studentenes kunnskapsnivå.

– Vi tror at noe av årsaken til at så mange stryker, er for dårlige forkunnskaper i matematikk. I tillegg vet vi at resultatene i matematikkfaget i grunnskolen og videregående ikke er så imponerende. Så dette er et gjennomgående problem.

– Hvorfor er det så store variasjoner på tvers av universitetene og høgskolene?

– Det vi ser er at noen institusjoner har jobbet godt og for eksempel laget forkurs, slik at de forbereder studentene før de begynner undervisningen. Flere kartlegger også studentenes nivå og tilpasser undervisningen ut ifra det. Tiltakene gir gode resultater, så her kan institusjonene lære av hverandre og bli inspirert.

Bedre grunnlag med R- eller S-matte

Nokut-direktøren mener også at dårlige resultater på eksamen kan ha sammenheng med 4-kravet i matematikk fra videregående skole, for å komme inn på lærerutdanning, som ble fjernet i fjor.

– Studentene som har tatt eksamen i år har hatt ulike opptakskrav, i og med at noen studiesteder gjennomfører eksamenen på førsteåret, mens andre gjennomfører den på andreåret. Derfor har noen av studentene hatt 4-krav, mens andre ikke. Vi kan likevel ikke si noe konkret om effektene av dette i de undersøkelsene vi har gjort nå.

– Hva med den type matematikk studentene har hatt på videregående. Kan det ha hatt noe å si for resultatene?

– Det har det helt sikkert. Vi har ikke analysert akkurat dette, men P-matte er jo den enkleste formen for matematikk på videregående som alle må ha. Så hvis du hadde R-matte, som er mer realfagsorientert, eller S-matte, altså samfunnsfagmatte, så stiller du sterkere og har et bedre grunnlag for å gjøre det bra i matematikkfaget på lærerstudiet.

– Motiverte studenter

Sigurd Støver har klaget på strykkarakteren, men han er forberedt på å måtte ta opp igjen eksamen til høsten.

– Vi får et nytt forsøk 30. november, så jeg skal jobbe godt frem mot den, sier studenten.

– Jeg håper at OsloMet legger til rette for ekstraundervisning for oss som strøk sånn at vi kommer oss gjennom. Vi er jo en hel gjeng på nesten 100 stykker, og vi er motiverte studenter som ønsker å bli lærere.

– Vi kommer til å ha ekstra undervisning og veiledning denne høsten, og det blir et tilbud både for de nye som begynner på lærerutdanningen og for de som må ta eksamen om igjen, meddeler Vibeke Bjarnø fra OsloMet.