Hopp til innhold

Regjeringen vil kreve 130.000 kroner fra utenlandsstudentene

Regjeringen vil bryte prinsippet om gratis utdanning for internasjonale studenter i Norge. – Jeg hadde ikke hatt råd til å betale, sier masterstudent Nisha Jha (25) ved NMBU.

Nisha Jha

FOR DYRT: Nepalske Nisha Jha (25) går nå sitt siste år på en mastergrad i internasjonale miljøstudier ved NMBU. Dersom hun måtte betalt skolepenger, ville hun ikke hatt mulighet til å studere i Norge.

Foto: Une Solheim / NRK

– Hvis jeg skal være ærlig, så ville jeg ikke hatt mulighet til å betale for å studere i Norge, sier Nisha Jha.

Hun går nå sitt siste år på en mastergrad i internasjonale miljøstudier ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

For henne har utdanningen i Norge vært gratis. Det har den vært for alle utenlandske studenter. Men det vil regjeringen nå ha en slutt på.

I statsbudsjettet for 2023 som ble lagt fram sist torsdag, foreslår regjeringen å innføre skolepenger for internasjonale studenter utenfor Sveits og EØS-området. Dersom forslaget blir vedtatt, vil studenter måtte betale allerede fra neste høst.

– Det vil forsterke forskjellene mellom det globale nord og det globale sør. For mange internasjonale studenter vil håpet om gratis utdanning dø, sier Jha.

Anslår pris på 130.000 kroner i året

Det er universitetene og høgskolene selv som vil få ansvar for å prise studiene. De skal i minimum kreve skolepenger som dekker kostnadene.

– Vi har lagt til grunn et gjennomsnittlig anslag i budsjettarbeidet på ca. 130.000 kroner i året. Det sier statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) i Kunnskapsdepartementet.

Han forklarer at tallet er basert på gjennomsnittet til de andre nordiske landene. Danmark, Sverige og Finland har nemlig allerede innført lignende ordninger.

Oddmund Løkensgard Hoel

SKOLEPENGER: Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) i Kunnskapsdepartementet sier at internasjonale studenter i gjennomsnitt må forvente å betale 130 000 kroner i skolepenger.

Foto: Ragne B. Lysaker / Ragne B. Lysaker

Studieavgiften kan potensielt gi norske utdanningsinstitusjoner inntekter på 74 millioner kroner i 2023. Fra og med 2025 er inntektene anslått til 298 millioner kroner. Det opplyser Kunnskapsdepartementet.

Samtidig er det anslått at studieavgiften vil frigjøre studieplasser til en verdi av 900 millioner kroner fra 2025. Av den totale innsparingen, får universitetene beholde 75 prosent selv.

Innføring av studieavgift kan også bidra til å frigjøre studentboliger til norske studenter. I dag har utenlandske studenter ofte fortrinn på disse boligene.

Les også Sine (22) kan få gjeldssmell etter stipendkutt

Sine Schei

Kan miste 70 prosent internasjonale studenter

Basert på erfaringer fra våre naboland er det ventet et fall i antall utenlandsstudenter på 70 prosent. Det bekymrer Curt Rice, rektor ved NMBU.

– Vi snakker om store endringer. For oss som har 20 prosent internasjonale studenter, så er det mange som vil forsvinne. Det synes jeg er kjempeleit, sier han.

Rice mener at internasjonale studenter bidrar til å styrke norske utdanningsinstitusjoner.

Curt Rice

BEKYMRET: Curt Rice, rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, frykter å miste 70 prosent av de internasjonale studentene i Norge dersom de må betale skolepenger.

Foto: Une Solheim / NRK

– Det gjør utdanningen for de norske studentene bedre. Det gir flere perspektiver, det gir kontakt med verden og det gjør at norske studenter danner nettverk som de kan bruke senere i karrieren, påpeker han.

Statssekretær Hoel sier det ikke er et mål i seg selv å redusere antall utenlandsstudenter i Norge.

– Men med færre utenlandsstudenter vil vi også frigjøre kapasitet til norske studenter, sier han.

I dag er det totalt 7 490 utenlandsstudenter i Norge fra land utenfor Europa. De fleste kommer fra asiatiske og afrikanske land, ifølge Kunnskapsdepartementet.

Løftebrudd fra Hurdalsplattformen

For et år siden lovet regjeringen at de ikke skulle innføre skolepenger for internasjonale studenter. Det skrev de svart på hvitt i Hurdalsplattformen.

Løftebruddet gjør Rice bekymret for at regjeringen om få år også vil kreve skolepenger fra norske studenter.

– Hvordan skal vi ha tillit til dem når de sier at de ikke skal ta skolepenger fra norske studenter? De har null troverdighet på den påstanden. Det synes jeg er meget bekymringsfullt, sier rektoren.

– Hvor reell er den frykten?

– Den er kjempereell. Når de sier at vi er nødt til å finne andre inntektskilder enn fra regjeringen, så er det naturlig å se på skolepenger fra norske studenter.

Støre og Vedum legger frem Hurdalsplattformen

LØFTEBRUDD: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) lovet i Hurdalsplattformen at de ikke skulle innføre skolepenger for internasjonale studenter. Nå vil de likevel gjøre det.

Foto: Torstein Bøe / NTB

Statssekretær Hoel garanterer imidlertid at regjeringen ikke har planer om å kreve skolepenger fra norske studenter.

– Det her er å se spøkelser ved høylys dag. Det er ikke slik at selv om norske velferdstjenester ikke er tilgjengelig for utenlandske borgere, så blir de automatisk heller ikke tilgjengelig for norske. Norske studenter skal selvsagt fortsatt ha tilgang på gratis utdanning, understreker han.

Hurdalsplattformen ble skrevet i en helt annen internasjonal og økonomisk kontekst, påpeker han.

– Det har vært nødvendig å justere flere punkter i Hurdalsplattformen. Verden har endret seg.

AKTUELT NÅ