Hopp til innhold

Professor: Fedreløse gutter har større risiko for å bli voldsmenn

Professor emeritus Sigurd Skirbekk kaster seg inn i debatten om assistert befruktning av single og advarer mot å frata guttebarn en farsfigur. – Utdatert forskning, sier sosiolog.

Sigurd Skirbekk

FAR ER VIKTIG: Mødre er ikke i stand til å erstatte gutters behov for en mannlig rollemodell i oppveksten, mener professor Sigurd Skirbekk.

Foto: Helge Carlsen / NRK

Lørdag formiddag skal Høyres landsmøte ta stilling til om de vil si ja til at enslige kvinner skal få hjelp av det offentlige til å bli gravide.

Dersom forslaget blir vedtatt og en gang trer i kraft, vil altså en kvinne kunne bli mor uten å være avhengig av en mann.

– Dersom gutter skal bli menn, men ikke voldsmenn, er det mye som taler for at fedre er viktige, skrev professor emeritus i sosiologi i en kronikk i Aftenposten tidligere i vinter.

– Kan bli voldtektsmenn og drapsmenn

Helga Eggebø, sosiolog ved Nordlandsforskning

UT PÅ DATO: Sosiolog Helga Eggebø mener Skirbekk baserer seg på utdatert og forhastet forskning.

Foto: Karoline O.A. Pettersen

Professoren viser til forskning fra USA som viser at 72 prosent av amerikanske drapsmenn på 90-tallet vokste opp uten kontakt med fedrene sine.

– I en spørreundersøkelse utført i USA oppgir 80 prosent at fravær av fedre er det største samfunnsproblemet i USA i dag, sier Skirbekk til NRK.

Skribekk sier annen forskning viser at gutter som ikke har kontakt med far er overrepresentert på selvmordsstatistikken og voldtektsstatistikken i USA.

– Alt ved USA er ikke likt i Norge, men man trenger mer forskning på dette, sier Skirbekk.

– De første fem årene er kanskje mødre bedre til å kunne tolke ikke-verbal kommunikasjon fra sønnene. Men som 5-åring skal gutter binde seg til sin far, i puberteten skal han frigjøre seg fra ham og i voksen alder skal han få et avbalansert forhold til sin far. Dette er stadier hvor mødre ikke kan være rollemodeller for gutter, sier Skirbekk.

30 år gammel forskning

Sosiolog og forsker ved Nordlandsforskning Helga Eggebø mener det finnes mye forskning på dette feltet og at forskningen Skirbekk baserer seg har gått ut på dato.

– Den 30 år gamle forskningen han viser til tilhører en tid da mannsforskningen var veldig rask med å konkludere med at alt som går galt med barn skyldes fravær av far, sier Eggebø.

Eggebø sier nyere forskning konkluderer entydig med at foreldrenes kjønn, legning eller biologisk foreldreskap ikke er avgjørende for hvordan barna blir som voksne.

– Det som er viktig og avgjørende er å ha trygge, stabile, omsorgsfulle og tilstedeværende foreldre.

Hun sier at de som begår voldskriminalitet gjerne har vært utsatt for sosial marginalisering i form av fattigdom, rus eller konflikter i hjemmet.

– Det er også god grunn til å tro at den type konflikt og marginalisering sammenfaller med familiesituasjoner der den ene forelderen forlater familien og ungene gjerne opplever svik, sier Eggebø som også har svart Skirbekk på bloggen sin etter debatten i fredagens Dagsnytt 18.

– Debatten er belastende i seg selv

Skirbekk vedgår at forholdene nok har endret seg på de tre tiårene som har gått, men at det ikke automatisk betyr at det er lettere å vokse opp uten en far i dag. Han mener forskningen som er gjort i nyere tid ikke holder vann.

– En professor i Virginia gikk gjennom disse tallene som ble lagt fram av feminister i USA og Canada. Av de 49 forskningene han gikk gjennom fant hann ikke vitenskapelig hold i noen av dem, sier Skirbekk.

– Det holder ikke. Jeg ønsker å få mer forskning på dette.

Eggebø viser til en amerikansk studie fra 2016 viser at det går like bra med barn som vokser opp med foreldre av samme kjønn som med andre barn

– Barn som vokser opp med to mødre opplever at de stadig vekk må forsvare at sine familieliv. De diskusjonene og beskyldningene jeg mener forskningen Skirbekk viser til, oppleves i seg selv som belastende, sier Eggebø.

AKTUELT NÅ