Hopp til innhold

Politistudenter avslørt: Hadde kontakt med kriminelle

Elever ved Politihøgskolen måtte slutte etter at det ble oppdaget at de hadde jevnlig kontakt med medlemmer av kriminelle miljøer.

Politihøgskolen

POLITISTUDENTER: Det stilles strenge krav til studenter ved Politihøgskolen. Også etter opptaket, sier rektor Nina Skarpenes. Her får sine vitnemål under en seremoni i Oslo rådhus

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Etter det NRK kjenner til har en politistudent valgt å si fra seg sin studieplass ved Politihøgskolen (PHS), etter at det ble kjent at studenten hadde et forhold til en person i et tungt kriminelt miljø. Personen skal ha hatt kontakt med miljøet under studieløpet.

Det er sjelden, men ikke unikt, ifølge rektor Nina Skarpenes. Hun vil ikke gå i detalj i enkeltsaker på grunn av personvern.

Nina Skarpenes

REKTOR: Nina Skarpenes bekrefter at Politihøgskolen har opplevd studenter med tilknytning til kriminelle den senere tiden.

Foto: Helge Carlsen / NRK

– Jeg kan si at vi de siste årene har hatt i hvert fall to studenter som har valgt selv å slutte eller har måttet slutte, fordi de har vært i tett kontakt med kriminelle miljøer, sier rektor Skarpenes.

En tredje student var nesten ferdig utdannet politi i 2014, da han ble koblet til gruppen som nå er tiltalt for organisert kriminalitet, heleri og menneskehandel i Lime-saken. Studenten jobber ikke i politiet i dag, etter det NRK har fått opplyst.

Søkere til PHS må legge fram politiattest på at det har plettfri vandel. De lokale politidistriktene sjekker søkerne opp mot alle politiets registre.

Der kan søkerne dukke opp, som for eksempel vitne i flere straffesaker eller omtalt av kriminelle. Dersom disse opplysningene er hemmelige, blir ikke søkeren konfrontert med funnene.

– Meldinger om kriminell kjæreste

– Fra tid til annen får vi meldinger om at en student for eksempel har en kjæreste i et tungt kriminelt miljø, eller på annen måte har forbindelser til miljøet. Da undersøker vi saken i tett samarbeid med politidistriktet, sier Skarpenes.

Skolen har også opplevd at politistudenter i praksisen misbruker sin tilgang til å søke opplysninger om personer i politiets registre. Det har ført til at skolen har vurdert om studenten er skikket til å bli politi.

Studentene går ut i praksis ved politidistriktene under det andre studieåret. Organiserte kriminelle har stor interesse av å få en person på innsiden av polititjenesten, ifølge rektor.

– Det er klart at det er et stort skadepotensial. De vil sitte med informasjon som de kan lekke til kriminelle miljø, som kan gjøre at de får et helt annet handlingsrom enn de egentlig skulle hatt. Og det kan også sette politibetjenters sikkerhet i fare, sier Skarpenes.

Advarer mot innsidere

Politiet advarer mot at organiserte kriminelle grupper forsøker å infiltrere næringslivet og offentlige instanser. De kan rekruttere innsidere i bedrifter og offentlige etater, eller plassere medlemmer av gruppa i nyttige posisjoner selv, ifølge Politidirektoratet (POD).

– Politiet mistenker at organiserte kriminelle miljøer ønske rå få tilgang til informasjon både for å kunne ta ut verdier direkte eller selge videre og drive utpressing mot næringsliv, sier Kristin Ottesen Kvigne, avdelingsdirektør i POD.

Bare 37 prosent anmelder utro tjenere, ifølge undersøkelser fra Næringslivets sikkerhetsråd. Noe av grunnen tror politiet skyldes frykt for tapt omdømme. Derfor ønsker POD å være åpne om at også de opplever innsidere:

Sylvi Listhaug

POD: Kristin Ottesen Kvigne, avdelingsdirektør i Politidirektoratet. Her som PU-sjef i 2016, med innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (i midten).

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

– Vi har hatt personer i politiet som har hatt for tett kontakt med kriminelle miljøer. Og i de situasjoner er stillingsforholdet avsluttet, sier Kvigne.

– Må jobbe mer med opptaket

Lederen for studentene i Politiets Fellesforbund (PF) er bekymret for at dårligere økonomi har gjort kontrollen dårligere.

– Dette viser at PHS må jobbe mer med opptaket sitt. En ting er fokuset på det fysiske, men det som gjelder egnethet og skikkethet kunne de stramme opp. Dette er ikke heldig for skolen eller etaten, sier Martin Danielsen i PF Studentene.

– Det har vist seg at når man først har kommet inn, er studenter vanskelig å kvitte seg med. Derfor må man ha bedre bakgrunnssjekker ved opptaket, sier Danielsen.

I dag blir søkere til skolen sjekket opp mot politiets hemmelige etterretningssystemer. Det er likevel ikke sikkert at søkeren blir konfrontert med det.

Danielsen ønsker at søkere til skolen skal svare på spørsmål om de pleier kontakt med kriminelle. Dersom en student holder tilbake informasjon, kan det dermed bli grunnlag for å si opp studenten.

– Politiet nyter stor tillit i befolkningen. Slike saker kan være ødeleggende for tilliten og det tar lang tid å bygge opp, sier Danielsen.

Få, men viktige, saker

Terskelen skal være lav for å slå ned på kriminelle tilknytninger, ifølge forsker Synnøve Økland Jahnsen ved UniResearch i Bergen. Hun forsker i dag på politireformen, og har tidligere forsket på forebygging av organisert kriminalitet.

Synnøve Økland Jahnsen

FORSKER: Synnøve Økland Jahnsen har selv vært ansatt ved Politihøgskolen. Nå forsker hun på politireformen hos UniResearh i Bergen.

Foto: Kristine Næss Larsen / NRK

– Det norske politiet har en helt eksepsjonell grad av tillit hos befolkningen, og det er den som nå står på spill. Selv om dette er få saker, er hver av disse sakene viktige, sier Jahnsen.

Hun har studert politiets metoder og sammenlignet norsk politi med andre nordiske land. Lite korrupsjon og høy grad av åpenhet er noe av det som skiller seg ut i den norske politistyrken, ifølge forskeren.

Det store flertallet av anmeldelser og straffesaker blir avgjort hos politiet, før de kommer for en domstol, ifølge Jahnsen.

– Politiet er avhengig av at folk samarbeider med dem, og det er avhengig av tillit. Folk må stole på at politiet er på den gode siden, sier Jahnsen.

AKTUELT NÅ