NRK Meny
Normal

Politiet tar flere ukjente voldtektsmenn med utvidet DNA-praksis

Etter at DNA-registrering og prøvetaking ble utvidet i 2012, har politiet i Oslo gjenopptatt en rekke voldtekter som egentlig var henlagt. På to år har de fått 30 treff.

Krimteknikere tar opp filterpapir for sikring av biologiske spor (illustrasjon)

LØSER SAKER: Etter å ha sikret DNA-spor fra åsteder for voldtekter skjer det nå stadig oftere at politiet får treff i DNA-registrene. Da kan uløste saker bli oppklart etter innhenting av prøver i helt andre saker (stillsfoto: Øyvind Bye Skille/NRK | videofoto / redigering: Mohammed Alayoubi / Uhnger, Hetland/NRK).

Årlig skjer det flere voldtekter i Oslo der offeret ikke vet hvem gjerningspersonen er. Disse sakene er svært vanskelige å oppklare for politiet, og rundt 23 prosent av dem blir henlagt uten at noen blir tatt og deretter dømt.

Innhenting av DNA-spor (illustrasjon)

SPOR: I slike poser samler politiet inn spor fra åsteder. Sporene blir så undersøkt for DNA og krysskjørt med DNA-profiler fra personer i DNA-registeret og de som undersøkes i den konkrete etterforskningen.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Fra sommeren 2012 startet Oslo politidistrikt en utvidet DNA-praksis. De tar flere prøver også for mindre lovbrudd og flere registreres i et midlertidig etterforskningsregister. Det ga raskt resultater også i langt mer alvorlige saker, som uoppklarte voldtekter.

– Vi ser nå at vi har i alle fall 30 saker der vi har fått DNA-treff. Det er da saker som har vært uløste. Enten henlagt som ukjent gjerningsperson, eller status i etterforskningen har vært ukjent gjerningsperson, sier seksjonssjef Grete Lien Metlid for vold- og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt til NRK.

På knappe to år har altså politiet fått uvurderlig hjelp fra DNA til å komme videre i 30 fastlåste voldtektsetterforskninger.

Se oversikten: Her er de 30 som knyttes til voldtektsaker med DNA

De hadde fra før biologiske spor fra åstedet, men ingen konkrete mistenkte. Da personer ble pågrepet for helt andre forhold, fikk de plutselig treff i DNA-registeret. Det er snakk om alt fra ordensforstyrrelser til mer alvorlige saker som, som ordensforstyrrelser, til mer alvorlige ting som trusler, vold, tyveri og narkotika.

Utvidet praksis i Oslo og hele landet

NRK har fått innsyn i en oversikt som viser at Oslo-politiet plutselig har fått DNA-treff på mulige gjerningsmenn i voldtektssaker som er så mye som 13 år gamle.

– DNA-treffet har vært avgjørende. Dette er jo saker hvor vi har stått på bar bakke, eller de har vært henlagt som ukjent gjerningsperson, så det er jo DNA-registrering og DNA-treff som gjør at vi kommer videre, forteller Metlid.

I fjor høst sendte Riksadvokaten ut et brev til politiet i hele landet. Praksisen rundt registrering av DNA fra kriminelle skulle utvides betraktelig.

Slik ble praksisen endret for permanent lagring av lovbryteres DNA

Før

Ubetinget fengsel i mer enn 60 dager + alle dømt for voldtekt, seksuell omgang med barn, incest, grov legemsbeskadigelse, drap

Alle med ubetinget fengsel eller samfunnsstraff + betinget fengsel for narkotika, vold i nære relasjoner, vold eller drap, grovt tyveri og ran + bot eller vedtatt forelegg for grovt tyveri og ran

Riksadvokaten mente at lovhjemlene for DNA-registrering burde utnyttes bredere fordi registrene bidro til oppklaring av alvorlig kriminalitet:

«DNA er utvilsomt et nyttig bidrag ved bekjempelse og oppklaring av integritetskrenkende og alvorlig kriminalitet.»
(Retningslinjer for registrering av DNA i identitetsregisteret, 17. oktober 2013)

Teknologiske fremskritt har banet vei for den nye praksisen, og gjort prøvekapasitet til et mindre problem enn det tidligere har vært.

Grete Lien Metlid

RESULTATER: Grete Lien Metlid mener Oslo-politiet nå ser resultater av sitt aktive arbeid med DNA, spesielt fra og med sommeren 2012.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

I Oslo har de hatt en utstrakt praksis knyttet til å bruke DNA i etterforskninger.

DNA er et utstrakt etterforskningsverktøy i Oslo-politiet. Metlid mener politidistriktet ligger foran flere andre også når det gjelder prøvetaking og registrering, og viser til en ekstra omfattende bruken av det midlertidige etterforskningsregisteret siden sommeren 2012.

– Vi har gradvis tatt i bruk den DNA-lovgivningen som ble innført for noen år siden. Siden 2012 har vi registrert langt flere i Etterforskningsregisteret. I praksis vil det nå si at vi tar DNA i de aller fleste forhold der personer blir pågrepet og siktet og det hjemmel for DNA-prøvetaking, sier Grete Lien Metlid.

Oslo politidistrikt opplyser at de hvert år har rundt 12 000 personer inne i arresten.

Av disse ble det i fjor tatt DNA-prøve av ca. 8 500 personer. Metlid ved seksjon for vold- og seksualforbrytelser kan fortelle at man nå innhenter DNA i ca. 97 prosent av de tilfellene der det er lovhjemmel for det.

Voldtektsmenn med flere andre lovbrudd bak seg

De stadig større DNA-registrene både for permanent lagring (identitetsregisteret) og midlertidig i konkrete saker (etterforskningsregisteret) gir politiet nye muligheter.

Kriminalsøkshunden Trixie søker etter sæd på et åsted (illustrasjonsfoto)

PÅ JAKT ETTER SPOR: Kriminalsøkshunden Trixie har som jobb å finne biologiske spor. I Middelalderparken i Oslo viste politiet fram hvordan de ville håndtert en mulig voldtekt utendørs ved å søke opp spor og sikre dem.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Metlid og hennes kolleger sier de ser at nye gjerningsmenn nå blir tatt, og av og til felt i retten på DNA-treff, fordi de også driver med mye annen kriminalitet.

– Dette er personer som har registrert flere forhold på seg når vi da får DNA-treff. Noen har mange forhold, og noen kun noen få forhold, sier Metlid.

Lovbruddene som gjør at det tas DNA-prøve spenner vidt med både alvorlige og mindre alvorlige.

Politiet ser også at mange av dem som nå trekkes inn i voldtektsetterforskninger der politiet så langt måtte forholde seg til en ukjent gjerningsmann har en overvekt knyttet til bakgrunn.

– Vi ser også at de fleste av de har annen nasjonal bakgrunn enn norsk. Det kan være naturlig fordi dette er de politiet ikke har klart å identifisere på annen måte gjennom etterforskningen, og da kan liten tilhørighet og tilknytning til landet spille inn, sier Metlid.

Politilederen understreker at et DNA-treff ikke automatisk fører til noen siktelse eller dom. DNA-kobling er én av flere brikker for å kunne ta gjerningspersoner bak lovbrudd. Et verktøy Oslo-politiet er veldig fornøyd med og bruker stadig mer.

– Dette er veldig viktig for oss. For dette gir oss muligheten til å oppklare flere voldtektssaker, men også andre lovbrudd og alvorlig kriminalitet som skjer, sier Metlid.

Sikring av DNA fra åsted (illustrasjon)

SIKRING: Kriminalteknikere rykker ut til åsteder for å sikre spor. Biologiske spor som kan inneholde DNA tas vare på blant annet ved hjelp av vattpinner.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Datatilsynet frykter personer blir lagret for småforhold

Men ikke alle er like begeistret for den økende utbredelsen av DNA-registrering. Datatilsynet, som er kontrollorganet for personopplysninger og –registre, frykter det går for langt.

– Jeg frykter at dette registeret blir for stort, og at dette registeret inneholder for mange helt bagatellmessige ting, sier direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet.

Identitetsregisteret som lagrer DNA-profiler på personer permanent innholdt per april 2014 informasjon om 39 075 personer opplyser Kripos, som forvalter registeret, til NRK.

Datatilsynet anerkjenner DNA som et moderne og viktig verktøy i politietterforskninger, og mener det bidrar på en god måte til å ta de som står bak alvorlig kriminalitet i samfunnet.

Bjørn Erik Thon

SKEPTISK: Bjørn Erik Thon i Datatilsynet er ikke mot DNA-bruk hos politiet, men frykter at for små forhold vil bli permanent lagret.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Samtidig mener de at det kanskje kan være lurt å ta en fot i bakken for å gjøre nye vurderinger når teknologiske endringer fjerner tidligere begrensninger og gjør utstrakt kobling mulig.

– Det å komme i DNA-registeret tror vi at folk opplever som en belastning. Nå ser vi at vi er ganske langt ned på de bagatellmessige forbrytelsene. Man kan nå omtrent havne i et DNA-register hvis man er tatt for tyvfiske, har stjålet en sykkel eller lignende. Da er spørsmålet om dette er blitt for stort, og om for mange kommer inn i der, sier Thon.

– Er det ikke bra at DNA kan hjelpe politiet med å ta gjerningspersoner i alvorlige saker som voldtekt?

– Selvfølgelig er det isolert sett veldig bra. Som sagt er DNA en veldig viktig del av moderne etterforskning, og hverken jeg eller noen andre som er opptatt av personvern er imot at man bruker DNA. Men det er alltid sånn at man må finne en balanse. Så da er spørsmålet om man skal tillate at man nå har flyttet grensen et stykke og at man også skal flytte den enda lenger i fremtiden, svarer Thon.

Politiet, og de som utfører DNA-analysene for dem, har i flere runder fått kritikk for dårlige rutiner, og at DNA fra uskyldige har blitt lagret ulovlig. Blant annet ble det i 2010 avdekket hvordan Rettsmedisinsk institutt lagret DNA lenge etter at analysene var gjort og overlevert til politiet.

– Føler du deg trygg på at sletterutiner blir fulgt, og at det som ikke lenger skal lagres slettes?

– Ut fra den erfaringen vi har når det gjelder DNA og sletting er jeg aldri helt trygg og sikker på at det blir gjort på en skikkelig måte, men det er svært viktig at ting faktisk slettes. For noe av problemet og utfordringen med mye registrering er også at man lagrer mye overskuddsinformasjon. Det å ha sletterutiner er viktig når materialet ikke lenger er gyldig eller noen er sjekket ut av saken, sier Thon.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger