Oslo-pilot om hurtigtester er klar: 1 av 4 smittede fikk negativt testsvar

En antigen hurtigtest (som viser resultatet etter 15 minutter) og en PCR-test (som må sendes til laboratorium for analyse) har ulike egenskaper. Rett test må velges til rett bruk, skriver Helsedirektoratet i en pressemelding.

Oslo-piloten viser at hurtigtestene har en sensitivitet, det vil si treffsikkerhet, på 74,4 prosent. Det vil si at 1 av 4 fikk negativt testsvar, selv om de hadde koronasmitte.

Formålet med piloten har vært å finne ut av hvor godt hurtigtestene virker. Prosjektet har vært et samarbeid mellom Oslo kommune, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. 4000 frivillige har deltatt.

Produsentene Abbot og Roche, som står bak hurtigtestene Norge har sikret seg, oppgir selv at testene har en sensitivitet, altså treffsikkerhet, på mellom 85 og 95 prosent.

NRK har tidligere skrevet at danskene tar avstand fra å bruke hurtigtester alene, på grunn av manglende treffsikkerhet. Helsedirektoratet skriver at hurtigtesten ikke er like treffsikker som en PCR-test.

Brukes på de med symptomer

Helseminister Bent Høie og assisterende helsedirektør Espen Nakstad kommenterte i dag Oslo-piloten ved Aker sykehus i Oslo.

– Hurtigtesten vil i første omgang bli brukt på personer med symptomer. PCR-testen er fortsatt gullstandarden. Hurtigtesten vil for eksempel kunne brukes på sykehjem. Den forsterker arbeidet vårt med testing, sporing og isolering, sa Høie.

Espen Nakstad pekte på at studien med nesten 4000 personer er den største studien i verden på hurtigtester.

– Den er nyttig også for andre land. Den viser at man fanger opp 8 av 10 med symptomer. Den fanger opp flere hvis man har mye symptomer og er i en tidlig fase av sykdomsforløpet, sa Nakstad.

Dette er tester man kan ta i bruk i Norge, der det er utbrudd, ved grensepasseringer og ved sykehjem.

En million hurtigtester er allerede i Norge og sendes nå ut til kommunene.

– Vi vil få tilgang på 4 millioner tester til. Det fører til at belastningen på testsystemet blir mindre.

– Hva er svakheten ved hurtigtesten?

– Svakheten er at hvis du vil finne ut om noen som har vært syke i lenger enn seks dager, så er det best med den tradisjonelle testen. Den er heller ikke å anbefale som diagnostikk på sykehus. For de fleste vil det være et godt alternativ når det er lang reisevei til laboratoriet eller man trenger et raskt svar, sa Nakstad.

Kan være smittet selv om testen er negativ

«Det er viktig å fortelle dem som blir testet at svaret på en test er et øyeblikksbilde. Man kan være smittet selv om testen er negativ og man skal være i karantene hvis en er nærkontakt eller pålagt karantene av andre årsaker. Det kan være aktuelt med ny test senere i forløpet, og det skal alltid tas ny prøve dersom det kommer symptomer på sykdom», heter det i pressemeldingen. Helsedirektoratet skriver at de anbefaler en PCR-test i tillegg til en hurtigtest i en del tilfeller.

NRK har tidligere fortalt at helsemyndighetene droppet den lovpålagte anbudsrunden før de kjøpte hurtigtestene, og at de hadde svært lite informasjon on testene utover hva produsentene selv lovet.

Sikret seg 5 millioner hurtigtester

Den 6. oktober lovte helseminister Bent Høie at det fremover skulle bli lettere å teste seg for koronasmitte: Norge hadde nylig kjøpt inn 3 millioner hurtigtester fra produsentene Abbot og Roche og samtidig sikret seg ytterligere 2 millioner hurtigtester. Prislappen for testene som allerede er kjøpt inn er på 280 millioner kroner.

– De første hurtigtestene kom denne uka. Norge har vært tidlig ute med å anskaffe hurtigtester i så stort volum. De kan gi svar på 15 minutter, og smittesporing kommer raskere i gang, sa Høie under pressekonferansen.

Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at hurtigtester skal ha en treffsikkerhet på minst 80 prosent. Testene Norge har kjøpt inn er altså mindre treffsikre enn det WHO anbefaler.