Natt til lørdag 8. oktober ble en ung jente overfalt og voldtatt i Hellerudveien på Tveita. Til tross for at politiet har DNA-funn i saken og har fått inn flere tips, er gjerningsmannen ikke funnet.
Nå har Voldtektsgruppa i Kripos sendt ut brev til om lag 200 menn i den aktuelle aldersgruppa som bor eller har bodd i området. Der blir de bedt om å avgi en DNA-prøve frivillig.
Politiet tror at DNA-testingen vil kunne bli et viktig verktøy i tiden som kommer.
– Vi har spor som gjør at vi tror at gjerningsmannen er fra dette området. Hvis det å kunne utelukke flere personer er av verdi, vil denne typen etterforskning være til hjelp i slike saker, sier Cecilie Lilaas-Skari, leder av Voldtektsgruppa hos Kripos.
Kan bli mer brukt
Ved funn av sikker DNA i voldtektssaker hvor gjerningsmann er ukjent, mener politiet denne type testing av folk kan bli mer brukt.
Etter voldtekten i Hellerudveien fant politiet DNA, som matchet med minst to andre grove overgrepssaker flere år tilbake, og frykter nå gjentagelser. Politiet vil derfor at flest mulig menn i området skal teste seg.
– Prøvene og analysene vil kun bli brukt i denne saken, de blir kastet etterpå. De blir ikke oppbevart for ettertiden, sier Lilaas-Skari.
Hvis ikke denne runden gir resultater, vil politiet vurdere å utvide området for menn som blir bedt om å komme.
Datatilsynet skeptisk
Informasjonsdirektør i Datatilsynet, Ove Skåra, er skeptisk til at en som er uskyldig, må bevise sin uskyld.
Foto: Meek, Tore / SCANPIXEtter drapet på 98 år gamle Hilde Feste i Os, har politiet vurdert å be om DNA-prøver fra alle menn som var i Os sentrum den kvelden. Gjennom utskrifter av mobiltrafikken, kan politiet plukke ut menn i den aktuelle aldersgruppen.
Informasjonsdirektør i Datatilsynet, Ove Skåra, har tidligere sagt til NRK.no at tilsynet har store betenkeligheter med denne praksisen.
– Selv om man er uskyldig, må man bevise sin uskyld. Det kan oppfattes som belastende for den som blir bedt om å avgi en DNA-test, sa Skåra.
Datatilsynet er meget skeptisk til innsamling av DNA fra personer som ikke er mistenkte i en straffesak. Når et navn blir knyttet til en alvorlig kriminell handling, blir det lagret hos Rettsmedisinsk institutt til evig tid.
– Datatilsynet har krevd at instituttet fjerner navn fra dette registeret når en person er sjekket ut av saken, men slik er ikke instituttets praksis i dag. Dette må de som avgir frivillig prøve være klar over, mener Skåra.
