Statens pensjonsfond utland, bedre kjent som oljefondet, skal sette grensen for utelukkelse av selskaper ved dem som utvinner over 20 millioner tonn kull i året. For selskap som driver kullkraftverk, skal grensen settes ved dem som har en produksjonskapasitet på over 10.000 megawatt.
Det «vil bidra til at kriteriet også fanger opp selskaper med betydelig kullrelatert virksomhet i absolutt forstand», heter det i stortingsmeldingen om fondets langsiktige forvaltning.
Strengere krav
– Regjeringen innfører absolutte terskler for kullkriteriet og legger fram vurderinger av klimakriteriet, slik at dette nå kan praktiseres, sier finansminister Siv Jensen (Frp), ifølge NTB.
Regjeringen dobler rammen for oljefondets investeringer knyttet til fornybar energi, sa finansminister Siv Jensen (Frp) i dag.
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpixDet gamle kriteriet for utelukkelse var selskaper der kullvirksomheten oversteg 30 prosent av selskapets virksomhet. De nye kravene kommer i tillegg til det.
Tirsdag formiddag denne uken rundet oljefondet 9 000 milliarder kroner i markedsverdi.
Setter ned etikkutvalg
– I dag har vi også satt ned et utvalg som skal gjennomgå de etiske retningslinjene, sier Jensen.
Utvalget som skal gjennomgå de etiske retningslinjene for observasjon og utelukkelse, skal ledes av jusprofessor Ola Mestad ved Universitetet i Oslo.
Utvalget er blant annet gitt i oppgave å vurdere om det er behov for endringer i de etiske kriteriene, herunder om enkelte kriterier bør tas ut eller nye tas inn.
Åpner for fornybar-investeringer
Samtidig åpner regjeringen for å investere direkte i såkalt «unotert infrastruktur for fornybar energi». Det vil si at fondet for eksempel kan investere i en vindmøllepark. Norges Bank sammenligner slike investeringer med investeringer i eiendom.
Den øvre rammen for disse investeringene dobles, fra 60 til 120 milliarder kroner, skriver NTB. Lønnsomhetskravene til disse investeringene blir de samme som for andre investeringer.
– Dette er investeringsstrategi, ikke klimapolitikk, understreker finansministeren.
«Historisk gjennombrudd».
Endringene for investeringer i fornybar energi blir tatt godt imot i miljøbevegelsen.
– Slike investeringer vil være helt avgjørende for å nå målene vi har blitt enige om i Parisavtalen, sier Anja Bakken Riise, lederen for Framtiden i våre hender.
Miljøstiftelsen Zero kaller det et «historisk gjennombrudd».
– Ved å åpne for å investere i unotert fornybar energi, bidrar man til å øke tilgjengeligheten og senke prisen på kapital for denne typen investeringer, sier Marius Holm, Zeros daglig leder.
– Det nye mandatet vil både gjøre oljefondet bedre i stand til å håndtere risiko og sikre finansiell stabilitet, samtidig som det vil ha stor betydning for markedet for fornybar energi og dermed klima, sier generalsekretær Bård Vegar Solhjell i Verdens naturfond (WWF).
