Økokrim: – Den kriminelle økonomien er usynlig for folk flest

I sin trusselvurdering for 2024 skriver Økokrim at bedrageri, trusler og vold stadig oftere forekommer samtidig.

Det står også at nordmenn ble svindlet for 1 milliard kroner i fjor. Tre av fire svindelforsøk var digitale.

Samtidig henger politiet langt etter den teknologiske utviklingen de kriminelle benytter seg av i det daglige.

– Norge er et lite og tillitsbasert samfunn. Åpenhet er et grunnprinsipp for det norske demokratiet og for at befolkningen skal ha tillit til myndighetene, skriver Økokrim-sjef Pål K. Lønseth i sitt forord.

Dette er faktorer som gjør nordmenn sårbare for utnyttelse fra kriminelle og fra statlige aktører, ifølge rapporten.

Dette er hovedutfordringene og det som gjør oss mest sårbare, ifølge rapporten:

– Kriminalitet satt i system

Lønseth åpnet pressekonferansen med å si at Økokrims trusselvurdering må ses i sammenheng med politiets trusselvurdering.

– Den beskrev trusler mot samfunnets strukturer fra organiserte kriminelle nettverk. Vår trusselvurdering er en utdyping og utfylling av det bildet fra vårt ståsted, sa Lønseth.

Han sier at kriminaliteten begått av kriminelle nettverk er et økende problem for samfunnet. Trusselen fra disse nettverkene er derfor en stor del av årets trusselvurdering.

Avdelingsdirektør i Økokrim, Lone Charlotte Pettersen, sier rapporten videre fokuserer på den kriminelle økonomien.

– Den er i stor grad usynlig for folk flest og kamufleres gjerne i legal virksomhet, uttalte Pettersen.

Den kriminelle økonomien er kriminalitet satt i system, skriver Økokrim i en pressemelding om trusselvurderingen.

Der står det også at den økonomiske kriminaliteten som begås i Norge, begås av norske eller utenlandske kriminelle nettverk.

Eldre kvinner blir bortført og isolert

Det siste året har det også vært en økning av at bankbedragerier begås med fysisk oppmøte hjemme hos de fornærmede.

– Det har også vært tilfeller hvor eldre kvinner blir frihetsberøvet eller manipulert til å oppholde seg på et sted utpekt av bedrageren i flere dager, står det i trusselvurderingen.

NRK har tidligere omtalt hvordan svindlere bortførte en norsk kvinne (80) til Dubai, og samtidig tappet kontoene hennes for millioner av kroner.

En annen eldre kvinne i 80-årene ble lurt til å holde seg hjemme i flere dager, mens svindlere skaffet seg tilgang til pengene hennes.

– Bedragerne utgir seg for å være politi og pålegger de fiktiv taushetsplikt for å unngå at de kontakter andre.

Ifølge Lønseth sitter bakmennene både i Norge og i utlandet, samt i land Norge ikke har et godt justissamarbeid med.

– Det er en utfordring vi jobber med, men all erfaring tilsier at det er vanskelig å gjemme seg over tid, sier Lønseth.

Skaffer seg tillit ved å manipulere

I Osloområdet har antallet tilfeller av eldrebedragerier eksplodert. Politiet har tidligere sagt til NRK at de mener flere ulike kriminelle nettverk står bak den utspekulerte svindelmetoden.

Svindlerne tyr til kynisk manipulasjon for å berike seg på de eldres bekostning, ifølge trusselvurderingen.

Ofte bruker svindlerne mange timer på å opparbeide seg tillit, gjennom lange telefonsamtaler og hjemmebesøk. Flere av ofrene påføres deretter psykiske helseplager på grunn av svindlernes fremgangsmåter.

– I etterkant opplever ofrene frykt for å svare på telefon, gå ut av boligen eller samhandle med andre, skriver Økokrim.

I pressemeldingen skriver Økokrim at flere tusen nordmenn årlig blir frarøvet både små og store beløp. Det står også at mørketallene trolig er store.

26.000 anmeldte bedragerier

Totalt ble 26.000 bedragerier anmeldt i fjor. Sammenlignet med 2022, var dette en økning på 13 prosent.

72 prosent av bedrageriene var digitale. Totalt gikk snaut 1 milliard kroner tapt.

Økningen kan ifølge Økokrim, som siterer Interpol, forklares i tre ledd:

1. Mer tilgjengelig og brukervennlig kunstig intelligens (KI)
2. Desentraliserte betalingsløsninger
3. Profesjonaliseringen av nettverk som spesialiserer seg på denne typen kriminalitet

Politiet henger etter

KI tas i stadig større grad i bruk av kriminelle.

I tillegg utvikler kriminelle nettverk teknologi spesifikt for bedragerivirksomhet. Samtidig som kriminelle raskt tar i bruk ny teknologi, henger politiet etter.

– Politiet må forholde seg til lover, regler og retningslinjer før ny teknologi kan tas i bruk, står det i rapporten.

Slik øker det teknologiske gapet mellom politiet og de kriminelle.

Samtidig sa Økokrim-sjef Lønseth under tirsdagens pressekonferanse at de i år får et tilskudd på 300 millioner kroner til sitt budsjett.

De får også 600 millioner kroner de kommende årene. Noe av pengene vil gå til å ansette 25 nye medarbeidere.

Pengene skal fordeles til politidistriktene, Økokrim og Kripos. I Økokrim skal også pengene brukes på å styrke etterforskning, teknologi og bruk av teknologi.

– Politiet vil jobbe for å tette sårbarhetene som den teknologien muliggjør. Så vi skal ikke være så langt bak, mener Lønseth.