Ny bok beskriver oppvaskmøte mellom Nakstad og FHI

Utspill om barns rolle i smittespredningen førte til oppvaskmøte mellom fagfolk i FHI og assisterende helsedirektør Espen Nakstad, ifølge en ny bok.

Evnqyw0eyOA

UENIG OM BARNESMITTE: Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad mente barn spilte en større rolle i smittespredningen enn hva FHI gjorde, ifølge en ny bok.

Foto: Berit Roald / NTB

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Boka fokuserer på Camilla Stoltenbergs opplevelse av pandemihåndteringen som direktør for Folkehelseinstituttet.

Under tittelen «Året som aldri tok slutt» skriver forfatter og NRK-journalist Lilla Sølhusvik om flere faglige uenigheter mellom FHI og Helsedirektoratet underveis, særlig rundt skoletiltak og barns rolle i smittespredningen.

Stoltenberg forteller at hun våren 2020 var lettet fordi Nakstad hadde så stor kapasitet til å ta unna de svært mange mediehenvendelsene både sent og tidlig.

Men etter hvert hadde Nakstad flere medieutspill som ifølge forfatteren fikk flere til å «undre seg over rollen han tok, og posisjonen han fikk» i pandemihåndteringen.

Oppvaskmøte om barnesmitte

Da Nakstad gikk ut i Dagbladet rett før skolene åpnet i august 2020 og sa at nye studier kunne tyde på at barn hadde en betydelig rolle i smittespredningen, gikk alarmen ifølge boka hos FHI.

Dette var nemlig det motsatte av hva FHI hadde sagt hele våren: at barn smitter i langt mindre grad enn voksne.

Kort tid etter krevde Skolenes landsforbund en oppdatert smittevernveileder, og skolebyråd i Oslo, Inga Marte Thorkildsen, sendte ifølge boka brev til Helsedirektoratet og ba om en oppklaring.

Kontroversen endte i et oppvaskmøte, der det ble en heftig diskusjon mellom Nakstad og FHI-overlege Are Stuvitz Berg.

FHIs folk beskyldte ifølge boka Nakstad for å hente ut enkeltstudier og «tolke alt som fantes av kunnskap på en måte som bekreftet hans eget syn». Nakstad svarte at det heller var FHI som drev med «cherry picking» av forskningsresultater.

Til NRK beskriver FHIs overlege Are Stuwitz Berg møtet slik.

 Overlege Are Stuwitz Berg i Folkehelseinstituttet (FHI)

Overlege Are Stuwitz Berg i FHI.

Foto: Torstein Bøe / NTB

– Vi opplevde at det kom beskyldninger fra Espen Nakstad om at vi ikke var flinke nok i faget vårt og at vi ikke forholdt oss til statistiske feilkilder, som vi synes var urimelig, og så endte møtet med at han forlot det tidligere, uten at han ga oss noen god grunn for det.

Berg kaller møtet en «tydelig meningsutveksling».

– Det ble ikke veldig god stemning, men resultatet ble at vi skrev en kronikk sammen med Nakstad om barnesmitte. Sånn sett ble produktet av møtet ganske ålreit. Vi fikk en bedre samforståelse. Men stemningen i møtet var ikke veldig god, sier Berg.

– Slapp ikke til orde

Espen Nakstad gir en litt annen fremstilling:

– Det stemmer at jeg en gang ble oppringt fra FHI og kritisert i kraftige ordelag for mine uttalelser om øst-asiatiske studier av smittespredning blant ungdommer og hvorfor de er relevante for norske forhold.

– Jeg slapp ikke til orde i møtet og ba om å få ta diskusjonen i et mer egnet fora, sier Nakstad.

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad

SLAPP IKKE TIL ORDE: Assisterende helsedirektør Espen Nakstad sier han ble kritisert i kraftige ordelag av FHI.

Foto: NRK

Han vil forøvrig ikke kommentere opplysningene i boka.

– Jeg har ikke lest boka, men jeg håper den yter fagmiljøene i FHI, Helsedirektoratet og helsetjenesten rettferdighet.

Camilla Stoltenberg understreker at hun har et godt forhold til Espen Nakstad.

– Jeg mener han har gjort en kjempejobb, ikke minst med å kommunisere på en forståelig måte døgnet rundt om alle mulige temaer, sier Stoltenberg, men legger til:

– Så har det vært uenigheter faglig, særlig mellom en del av fagfolkene hos oss som har jobbet med barn og skole og smitte og en del fagfolk i Helsedirektoratet.

– Det er reelle uenigheter og det har vært løst underveis og delvis løst i offentligheten.

Uklare roller

I boka beskriver Stoltenberg også hvordan uklare roller mellom Helsedirektoratet og FHI førte til mye frustrasjoner og dobbeltarbeid.

FHIs overlege Are Stuwitz Berg skrev et eget notat om samarbeidsproblemene. Det var 10 sider langt, og hadde tittelen «eksempler på uklar rolleforståelse, divergerende råd og duplisering av arbeidet».

– Det vi ser som problematisk er at det sitter et relativt lite team med mennesker i Helsedirektoratet som vil gjøre noe av den samme jobben vi er satt til å gjøre, og som smittevernloven tydelig legger hos oss, sier Stuwitz Berg til NRK.

– Vi skal komme med rådene, og Helsedirektoratet skal koordinere. Men enkelte i Helsdirektoratets smittevernteam ville i mange situasjoner overprøve eller justere det vi mente var en faglig begrunnelse.

– Vi forholder oss til etatsstyringen fra Helse- og omsorgsdepartementet og koronakommisjonens vurderinger av dette, svarer Nakstad på uttalelsene fra Stuwitz Berg.

Ifølge boka mumlet deler av FHI om at «direktoratet helst ville gjøre som Kina, som fysisk stengte folk inne til viruset hadde lagt seg. I deler av direktoratet mente de FHI egentlig ønsket å gjøre som Sverige, hvor skoler, restauranter og barer fortsatt var åpne, men smittetallene skjøt i været».

Camilla Stoltenberg sier til NRK at det er nødvendig med en grundig gjennomgang av FHI og Helsedirektoratets roller fremover.

– At det er viktig å få tydeligere rollefordelinger er jeg sikker på. Det har vært et tema før pandemien, og ble aktualisert av pandemien.

«Ikke akseptabelt å forholde seg så lettvint til dette»

Da de nye virusvariantene dukket opp på nyåret, blusset debatten om skolenes rolle i smittespredning opp igjen. På nytt var det faglig uenighet mellom FHI og Helsedirektoratet.

I mars i år endte det med at FHI-forsker og barnelege Pål Surén gikk hardt ut mot Nakstad i en e-postutveksling.

Forsker Pål Surén

SPRAKK: Barnelege og forsker Pål Surén ved FHI bekrefter at det var uenighet i synet på barnesmitte og åpne skoler.

Surén var frustrert over det han kalte faglige svake rapporter som sirkulerte i Helsedirektoratets ledelse. Ifølge boka brukte han mye tid på å skrive lange svar på «anekdotiske funn» fra enkeltpersoner i direktoratet.

I mars sendte helsedirektør Bjørn Guldvog over en dansk undersøkelse som han ba FHI vurdere. Studien tydet på at skolene kunne spille en betydelig rolle i smittespredning fremover. FHI oversendte et langt svar, som Nakstad svarte på etter 22 minutter med nye oppfølgingsspørsmål. Etter hvert sprakk det for Surén.

E-postene er tidligere omtalt av Dagens Næringsliv:

«Kunnskapen du etterlyser blir kontinuerlig produsert av FHI», svarte Surén. Han la til:

«Problemet er ikke at kunnskap ikke finnes, men at du ikke oppsøker den.»

Han avsluttet med å skrive at Nakstad «den siste uka har (...) vært høyt og lavt i mediene og anbefalt politikkendringer som berører hundretusenvis av mennesker uten grunnlag i norske data og uten å konsultere de som sitter på relevant kunnskap. Det er ikke akseptabelt å forholde seg så lettvint til dette.»

Surén ønsker ikke å kommentere e-postene ytterligere overfor NRK, men sier at fremstillingen i boka gir et riktig bilde av diskusjonen som var.

– Det var en betydelig uenighet om i hvilken grad barn og unge bidrar til smittespredning, og betydningen av åpne skoler, sier han.

Stoltenberg unnskyldte senere tonen i e-posten fra Surén overfor helsedirektør Bjørn Guldvog, men forsvarte innholdet i e-posten.

Viser til Koronakommisjonen

Helsedirektør Bjørn Guldvog har ikke ønsket å la seg intervjue om boka eller kritikken av Helsedirektoratet.

I en e-post sendt via sin kommunikasjonsavdeling viser Guldvog til Koronakommisjonen.

Pressekonferanse om koronasituasjonen. Bjørn Guldvog.

Helsedirektør Bjørn Guldvog viser til Koronakommisjonen og ønsker ikke å kommentere fremstillingene i boka.

Foto: Terje Pedersen / NTB

– Flere av disse spørsmålene kom opp og er omtalt i forbindelse med koronakommisjonens rapport. Nå er kommisjonen i gang med den siste fasen av pandemien og når pandemien er over må vi prioritere å se hvordan vi skal arbeide med krisehåndtering videre, både alene og i samarbeid med andre, skriver Guldvog.

Boka «Året som aldri tok slutt» er skrevet av NRK-journalist Lilla Sølhusvik. Hun har ikke vært involvert i arbeidet med denne artikkelen.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 17.10.2021
2 557
Smittede siste 7 dager
95
Innlagte
884
Døde
4 190 626
Vaksinerte

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger