– Vi får ikke grønn finansiering, fordi bankene vil være bundet av taksonomi-reglene som EU har fastsatt, altså beregningsreglene for lån. Dermed kan vi ikke få grønne lån i Norge, hevder Per Jæger, som er administrerende direktør for Boligprodusentenes Forening.
Det er store utslipp knyttet til det å bygge og drifte boliger – og EU har laget nye regler som gjelder fra nyttår.
Reglene handler om hvordan man skal bygge og hva man må gjøre for å regnes som bærekraftig.
Hvis man bygger bærekraftig kan man få tilgang til grønn finansiering og grønne lån, som ofte har en lavere rente enn andre lån.
– Må få opp farta
Reglene for bærekraftig finans er ment å være en finansiell gulrot, som kan påvirke en av næringene som slipper ut mest, til å bygge på en klimasmartere måte.
Problemet er at de norske reglene og EU-reglene ikke snakker samme språk.
– Myndighetene må få opp farten. Vi er bekymret for at vi i fremtiden ikke kan konkurrere om de billige lånene, og i verste fall kan man også ende opp med å få mindre lån, fordi man ikke har grønne lån i systemet, sier Jæger.
Konsekvensen at at de som bygger må betale mer for lånene sine kan bli dyrere boliger. Logikken er at økte finansieringskostnader sendes videre til neste ledd, og øker prisen på nye boliger.
Han har sendt brev til regjeringen om bekymringene. Men det er ikke bare boligprodusentene som er bekymret.
Ikke definert hva som er et grønt bygg
Finans Norge har sammen med Norsk Eiendom og Grønn byggallianse sendt brev til tre statsråder. Der peker de på mangler i energimerkeordningen og en lang liste med punkter der norske regler ikke samsvarer med de nye EU-reglene. De vil bli gjeldende i Norge gjennom EØS-avtalen. Når de trer i kraft avhenger av hvor raskt politikerne og embetsverket jobber.
– Jeg mener absolutt at det haster. Dette må vi ha på plass, slik at det blir mer forutsigbart både for dem som bygger, og de som skal finansiere det, sier Agathe Schjetlein, som er direktør for bærekraft i Finans Norge.
Hun sier at nå kommer EU med en definisjon av hva et grønt bygg er, og det er avgjørende at norske bygg kan vurderes opp mot denne definisjonen.
– Vi ser at det er flere ting som ikke er definert i Norge ennå, som gjør det vanskelig å vite hvordan vi skal definere et nytt bygg som bærekraftig.
Og det er ikke småpenger det er snakk om. 6 av 10 kroner av norske bankers utlån, lånes ut til bygge- og eiendomsnæringen.
SSB spår i sin siste konjunkturrapport kvartalsvise boliginvesteringer i 2022 på ca 50 mrd kroner.
Regjeringen: – Jobber med avklaringer
Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Olje- og energidepartementet har begge ansvar for deler av regelverket, men vil ikke kommentere saken.
Det er ferieavvikling i regjeringsapparatet, og heller ikke Finansdepartementet vil stille til intervju.
Statssekretær Kari Olrud-Moen i Finansdepartementet skriver i en e-post til NRK at regjeringen følger nøye med EUs arbeid med taksonomien, og engasjerer seg aktivt for å bidra til et best mulig rammeverk som også tar hensyn til norske forhold på en god måte.
Bekymringene som byggenæringen og finansnæringen har pekt på var nylig var oppe i et møte i Finansdepartementets referansegruppe for bærekraftig finans.
Bygg- og eiendomssektoren er en av flere sektorer i Norge som berøres av taksonomien, og hvor det er ubesvarte spørsmål om forholdet mellom ulike EU-standarder og norske standarder.
– Regjeringen jobber med å avklare disse spørsmålene, og vil ha kontakt med berørte næringer underveis, blant annet i et kommende møte i Finansdepartementets referansegruppe for bærekraftig finans, skriver Olrud-Moen.
