Nordmenn er blitt tjukkere, men friskere: – Et mysterium

– Det er et paradoks, sier Laila Arnesdatter Hopstock, som er forsker ved Universitetet i Tromsø.

Der har Tromsøundersøkelsen i over 40 år undersøkt helsen til kvinner og menn fra Tromsø-regionen. Resultatene i den siste undersøkelsen fascinerer forskerne.

Fedmen i den norske befolkningen har nemlig økt voldsomt.

– Når man øker i vekt, forventer man at blodtrykket stiger, og at det blir en økning i antall hjerte- og karsykdommer og diabetes, sier hun.

– Men det har ikke skjedd. Det har tvert imot gått andre veien. Det er et mysterium, et mysterium som vi jobber med, kommenterer hun.

Tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) bekrefter at det har blitt færre hjerte- og karsykdommer i Norge.

Det blir også færre nye tilfeller av diabetes type 2. Antall nye tilfeller ble redusert med rundt en tredel i løpet av årene mellom 2009 og 2014. Om dette kun er en foreløpig utvikling, er imidlertid tidlig å si, ifølge FHI.

Bedre blodtrykk

Flere undersøkelser har i mange år vist at gjennomsnittsvekta til den norske befolkningen var på vei opp.

Ifølge Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) er nesten 7 av 10 voksne nordmenn nå overvektige.

I den første HUNT-undersøkelsen fra 1984-86, veide de voksne deltagerne (20-100 år) i gjennomsnitt 72 kilo.

I 2017–2019 var gjennomsnittsvekten kommet opp i 80 kilo.

Utviklingen samsvarer med det man har funnet ut i Tromsø.

– Andelen av de med fedme har økt voldsomt over tid, sier Hopstock.

Men at nordmenn har blitt friskere til tross for vektøkningen, overrasket forskerne.

De så det veldig klart da de sammenlignet helsetilstanden til en mannlig 40-åring fra 1980 med en 40-åring anno 2020.

For 40 år siden røkte nemlig 60 prosent av alle menn i denne alderen, og en betydelig andel hadde for høyt blodtrykk. Kolesterolet var også svært høyt.

– Men de var slanke, da. De hadde en kroppsmasseindeks som var normal, sier hun.

Dagens 40-åring har derimot en KMI som er over det normale.

– Men alt det andre har det gått bedre med. Veldig få røyker i dag, blodtrykket og kolesterolet går stadig nedover. I befolkningen er dette et paradoks, vi blir stadig friskere, men stadig tyngre.

– Mye blir stadig bedre

Hopstock understreker at overvekt og fedme er knyttet til mange sykdommer, inkludert både diabetes, hjerte- og karsykdommer og flere kreftformer.

– Overvekt og fedme er ikke ufarlig. Det er bare et paradoks at vi blir større samtidig som at en del andre viktige helsefaktorer (blodtrykk, kolesterol) har en positiv utvikling, forteller hun.

Undersøkelsen viser også at blodtrykket og kolesterolet har gått ned blant dem som ikke bruker medisiner.

– Det som er spennende med dette er at det er så mye som stadig blir bedre. Vi har tenkt at det er på grunn av medisinske nyvinninger eller bedre behandling. Men det kan ikke forklare denne nedgangen i hele befolkningen.

– I hvor stor grad spiller røykingen inn på denne utviklingen?

– Det kan ikke forklares kun av røyking, mener forskeren, som likevel understreker at det å slutte å røyke har en god helsemessig effekt.

– Får ikke brukt energien

Forskerne undersøker nå om det er endringer i kosthold og livsstil som kan være en medvirkende årsak til forandringene i folks helse.

Ifølge SSBs levekårsundersøkelse er nordmenn fortsatt flinke til å gå tur i skog og mark, og 80 prosent sier at de trener eller mosjoner minst en gang i uka.

– Vi sitter mer stille på jobb, vi får ikke brukt all den energien vi tar inn, og vi spiser mest sannsynlig større mengder mat enn vi gjorde før. Det kan også hende at den maten vi spiser nå til dels er sunnere enn den vi spiste for 40 år siden, forteller hun.

Utviklingen er den samme over hele verden, i hvert fall i de rike landene. Innbyggerne blir tjukkere, men friskere.

– Vi ser også dette i internasjonale tall. Fedme er jo en epidemi vi har hatt over lengre tid og den blir bare sterkere og sterkere, sier Hopstock.

– Vi er blitt overrumplet

Professor og lege Steinar Krokstad er daglig leder for HUNT forskningssenter, og har gjennom flere tiår studert utviklingen i den norske folkehelsen gjennom Helseundersøkelsen i Trøndelag.

– Vi er blitt overrumplet av en enorm energitilgang, sier Krokstad.

Han mener at den økte tilgangen på mat er en av grunnene til at kiloene legger seg på kroppene til det norske folket.

– Samfunnet har totalt endret karakter, forteller han.

– Det er mat overalt. Til og med på sykehuset.

– For 40 år siden måtte vi planlegge alt vi skulle handle. Mat var dyrt da i forhold til i dag, sier han og bruker følgende eksempel:

– Jeg fikk en Solo hver lørdag, mens mine barn har hatt en sekspakning med brus stående i kjøleskapet under hele oppveksten.

Krokstad etterlyser nå omfattende endringer i politikken når det gjelder folkehelsearbeidet.

– Myndighetene må gå inn og regulere varehandelen og skattlegge energirike produkter og sørge for billigere frukt og grønnsaker.

– En aktiv politikk er det eneste som hjelper, sier han.