– Jeg så etter mamma overalt, men kunne ikke se henne

Fjalestad ble onsdag bekreftet omkommet.

– Jeg hadde mistet mobilen min, så jeg fikk ikke kontaktet henne da vi kunne komme frem fra gjemmestedene våre. Men da kollegaen vår som hadde vært sammen med mamma, kom i land alene, og mamma ikke var der, skjønte jeg det, sier Anna Fjalestad til NRK.no.

– Jeg så rundt meg og så etter henne overalt, men kunne ikke se henne.

– Må bare fortsette

19-åringen ble medlem av Norsk Folkehjelp i mai. Utøya var den første store oppgaven hun skulle være med på med Norsk Folkehjelps emblem på brystet. Den blir ikke den siste.

– Jeg må fortsette, jeg bare må det. Det er viktig for meg, sier Fjalestad.

Moren hennes har hatt status som savnet siden fredag, men ble onsdag bekreftet omkommet.

– Vi synes det er ufattelig trist. Hun gjorde en utrolig viktig jobb som frivillig på ungdomsleiren. Våre frivillige som var på Utøya har mistet en nær kollega og venn. Våre tanker går til hennes familie og venner i denne vanskelige tiden, sier styreleder i Norsk Folkehjelp, Finn-Erik Tho.

– Gikk mellom ungdommene og drapsmannen

Flere ungdommer har forklart at 43 år gamle Hanne Fjalestad skal ha samlet en gruppe ungdommer bak seg. Da gjerningsmannen kom mot dem, gikk kvinnen mot ham for å beskytte ungdommene.

Siden har ingen hørt noe fra henne.

– Jeg føler ingenting overfor gjerningsmannen, ikke sorg og ikke sinne. Det fortjener han ikke, sier Anna.

Drev førstehjelp mens de var i livsfare

Da terrorsiktede Anders Behring Breivik skjøt og drepte minst 68 mennesker på Utøya, konsentrerte både Anna og hennes kollegaer i Folkehjelpen seg om å få med seg så mange som mulig i sikkerhet og hjelpe de andre på øya.

Norsk Folkehjelp hadde til sammen åtte frivillige på jobb på Utøya da Anders Behring Breivik begynte å skyte rundt seg.

De syv som kom tilbake, møtte pressen og fortalte om sine forferdelige opplevelser i dag.

– Det er veldig tungt å være her uten Hanne. Vi er som én stor familie. Til tross for at de var i livsfare, har de gjort jobben sin. Jeg vet de ikke liker å høre det, men de er helter, sier styreleder Finn Erik Thoresen.

• LES OGSÅ: Alt om terrorangrepet

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Plutselig tok han i døra

For de syv overlevende hjalp ikke bare ungdommene med å roe seg ned, de bisto også med førstehjelp til de mange skadde allerede samme kvelden.

– En frivillig ropte: Få alle inn i skolestua! Vi prøvde å få med oss så mange som mulig inn dit. Det var kaotisk, og folk hylte, forteller Elin Skovly, som sammen med noen av sine kollegaer fikk med seg til sammen 47 personer inn i skolestua.

– Vi slukket alle lysene og barrikaderte vinduene. Jeg vet ikke hvor lenge vi var der, men vi hørte skudd hele tiden. Skuddene begynte å komme nærmere og nærmere. Plutselig tok han i døra. Den var låst. Da skjøt han to skudd, men rutene i døra ble ikke knust. Skuddene rundt huset fortsatte. Vi hørte skritt og skudd lenge, sier Skovly.

Det er et svært preget mannskap som forteller sine historier. De holder hverandre i hendene, mens andre gråter.

De tilhører Norsk Folkehjelp Hadeland, som er ett av de lagene som er trent til å håndtere terrorsituasjoner. Plutselig ble situasjonene som bare før hadde vært øvelser, en smertelig virkelighet.

– Jeg tenkte at nå er det slutten, men klarte å roe meg ned, og sa at alle måtte være stille og forholde seg rolig, forteller Elin Skovly.