Mødre blir stresset av for mye ansvar hjemme

– Her er ekstra klær til Luca.

Petra Berntsson viser frem store, gjennomsiktige esker i garderobeskapet på soverommet. Der oppbevarer hun sønnens vinterklær og alt som ennå ikke passer toåringen.

– Det er jeg som har kontrollen og tenker gjennom hva vi trenger.

På loftet står poser klare til loppemarked, sortert av mor.

– Det er sko, bæreseler, babyposer og et UV-telt vi ikke fikk brukt.

– Jeg tenker mer overordnet enn min mann. Jeg prøver å sørge for at problemer ikke oppstår, mens han er litt sånn: «kommer det et problem, så løser jeg det»

– Jeg fikser alt mulig, for eksempel lamper som er ødelagt. Ellers har vi ikke noen tydelig arbeidsdeling hos oss, sier Federico Peña.

«Det tredje skiftet»

Å sørge for at barna har klærne de trenger, er en del av det såkalte «tredje skiftet» i norske hjem; usynlige, organisatoriske oppgaver som gjerne faller på mor.

– Det er jeg som husker på gaver, handler mest til hjemmet, oppfordrer til vasking, og husker på alt som må gjøres, sier Berntsson.

Skjev arbeidsdeling fører til stress

En fersk rapport fra Oslo Met viser at mor fortsatt gjør mest husarbeid, og i tillegg er prosjektleder i familien.

Over 1000 foreldre har svart på en rekke spørsmål om deres hverdagsliv. De har blant annet blitt spurt om hvem som har ansvaret for følgende oppgaver knyttet til «det tredje skiftet» (se illustrasjon):

For alle seks oppgavene er det et flertall som svarer «mor gjør mest».

Studien viser også at mor bruker mest tid på:

• Husarbeid inne
• Matlaging
• Å gjøre lekser og leke med barna
• Å følge opp voksne familiemedlemmer

Fedre bruker mest tid på hus, hage, bil og sykler, men dette veier ikke opp for mors innsats, viser undersøkelsen.

– Vi ser en tydelig skjevdeling av arbeidsoppgaver i hjemmet. Mødre gjør mer vanlig husarbeid, selv om far selvfølgelig er mer på banen enn før. I tillegg tar mødrene ansvaret for «det tredje skiftet», sier arbeidslivsforsker, Cathrine Egeland.

Mødrene i undersøkelsen er gjennomgående mer stresset enn fedrene, uavhengig av om de jobber fulltid. Forskerne knytter dette direkte til ansvaret som faller på dem.

– Oppgavene i «det tredje skiftet» er mer emosjonelle og relasjonelle, og det krever noe annet av deg enn å fikse en bil. Det handler ikke bare om tid, men om bekymringer og barnas liv.

– Mødre er mer omsorgsfulle

På Barnas Hus på CC i Drammen kjenner småbarnsforeldre seg igjen i funnene:

– Menn er ikke så flinke til å se alt som skal gjøres, om det er klesvasken, foreldremøter eller sosiale aktiviteter. De gjør gjerne det de blir bedt om, sier Ann Kristin Nestun som er på handletur med søsteren sin.

– Det er ikke rart mødre blir stresset. Man skal styre med unger, alt i huset og ha fulltidsjobb ved siden av, sier Silje Nestun.

– Mødre er mer omsorgsfulle og tar bedre vare på barna. Fedre er gjerne opptatt av andre oppgaver som å følge barna på aktiviteter, i svømmehallen eller ut på tur, sier Abdellatif Aouichaoui.

Kan gå ut over arbeid og barnefødsler

Cathrine Egeland mener manglende likestilling er et samfunnsproblem som bør diskuteres mer.

– Dette er ikke bare et problem for den enkelte kvinne. Vi vet at stress fører til økt sykefravær og ønske om å jobbe deltid. Dette er problematisk når vi trenger kvinners arbeidskraft.

Hun tror også stresset kan påvirke fødselstallene.

– Vi ser at stresset henger sammen med antall barn og alder på barna. Vi tenker derfor at stress som følge av skjev arbeidsdeling, kan føre til at man får mindre lyst på flere barn, som igjen kan påvirke tilgangen på arbeidskraft i Norge.

– Etterlyser politiske løsninger

Petra Berntsson tror skjevdelingen både handler om at fedre ikke tar ansvar og at mødre ikke slipper dem til.

– Jeg jobber med at jeg av og til synes jeg gjør noe bedre enn ham. Det er kanskje bedre for meg, men ikke for Luca og Federico.

Hun mener samfunnet må ta noe av ansvaret for at kvinner ender med en for stor byrde.

– Barnehagen ringer mamma først, og det er lavere terskel for mamma å være hjemme. Når man føder barn, skal man amme i helst ett år, men det forventes at vi skal være tilbake på jobb etter åtte måneder. Det stilles høye krav.

Hun tror politiske løsninger kunne senket stresset blant småbarnsmødre.

– Å kutte arbeidstiden til 80 prosent og samtidig fått 100 prosent lønn, det hadde redusert stress. Det hadde gitt mer tid til hjemmet, lykkeligere barn og trolig færre sykemeldinger.