Merkur-aksjer hausses opp: – Nå for tida er det helt vilt

– Nå for tida er det helt vilt. Alle skal hive seg inn der, fordi de tenker at dette er fremtiden, sier Mads Stamland til NRK.

34-åringen blir betenkt over hvordan selskaper notert på Merkur Markets hausses opp i sosiale medier.

I flere Facebook-grupper, som «Aksjeraketter», er jaget etter kortsiktige gevinster stort.

– Kanskje har de ikke tenkt til å investere langsiktig der selv, men bare bli med på oppgangen for å ta ut en gevinst. Jeg ser jo at aksjene svinger veldig mye i forhold til de tradisjonelle industriselskapene vi har i Norge, sier han.

Mindre kontroll av selskapene

Merkur Market er en minibørs som er satt opp av Oslo Børs, og har fått mye oppmerksomhet for aksjekurser som ligner berg- og dalbaner.

Finanstilsynet skal ha argusøyne på børsene og finansnæringen for påse at markedene fungerer. Men selskapene som noteres på Merkur, slipper å bli gransket like godt som selskapene som skal noteres på Oslo Børs.

– For selskapene på Oslo Børs er det vi som godkjenner prospektet før notering. Det er også vi som kontrollerer regnskapene til foretakene som er der. Den type kontroll har vi ikke med selskapene på Merkur Markets, sier direktør Anne Merethe Bellamy for markedstilsyn i Finanstilsynet.

Selskapene som noteres på Merkur er også gjerne i startfasen. Noen har ikke startet opp en gang, ifølge Finanstilsynet.

Da vet investorene lite om hva som befinner seg under panseret, og det kan ta flere år før selskapet går over i en fase med normalt drift og stabile inntekter.

Det betyr at aksjeeierne må være villige til å tåle at selskapet aldri tjener nok penger til å dele ut gevinst, og i verste fall forsvinner hele innsatsen.

– Det kan medføre høyere risiko å investere på Merkur Market. I alle tilfeller er det viktig at investorene er klar over disse forskjellene, sier Bellamy.

• Les også: Sammenligner risiko i Merkur Markets-selskaper med lottokuponger

Oslo Børs ser ikke store forskjellen

Oslo Børs-direktør Øyvind Amundsen bekrefter at kravene er forskjellige, men han legger vekt på at også Merkur-selskapene må levere et dokument med informasjon før notering.

Det er informasjon om virksomheten, styre og ledelse, og opplysninger om finansielle forhold og risiko.

– Når selskapet er tatt opp til handel, er det mer eller mindre identiske krav som gjelder for å informere markedet. Investorbeskyttelsen skal være mer eller mindre den samme, sier han til NRK.

I år er det blitt notert uvanlig mange nye selskaper i hovedstaden. 31 av selskapene er notert på Merkur Markets.

– Jeg tror samtlige av selskapene ville oppfylt kravet til hovedlisten eller Oslo Axess hvis selskapene ville valgt de markedsplassene i stedet, sier Amundsen.

– Må tenke seg ekstra om

Stamland har selv handlet litt i selskapene som er notert på mini-børsen, men er fullt klar over at det er stor forskjell på børsene i hovedstaden.

– Jeg synes det er trygt, men jeg vet at det er en vesentlig større risiko. Dette er jo selskaper som veldig ofte ikke tjener penger. Så man må tenke seg ekstra om, og investere penger man tør å tape hvis man skal gå inn for disse selskapene, sier han.

Han er spent på hvordan børsutviklingen blir for de mest opphaussede selskapene fremover.

– Det er en usikkerhet. Rett og slett fordi en del av selskapene tjener ikke penger i dag. Det er jo det aksjonærene er opptatt av, å få avkastning for pengene sine, sier Stamland.