Mann frikjennes i Nav-saken: Elden varsler flere erstatningskrav

Saken er viktig for lignende saker bakover og fremover i tid. Storkammer i Norges Høyesterett består av 11 dommere, og dommen var enstemmig.

Forsvarer John Christian Elden ber regjeringen og Nav rydde opp.

– Klienten er glad for å bli frifunnet av en samlet Høyesterett fordi han ikke hadde gjort noe ulovlig. Det er en god oppreisning, men nå gjenstår opprydningen. Høyesteretts erkjennelse av at rettssystemet sviktet, må vi alle ta til oss, sier forsvarer John Christian Elden i en e-post til NRK.

– Vil han be om erstatning for at han ble feil dømt?

– Ja, både han og mange hundre andre vil nå være berettiget erstatning, selv om det er en mager trøst, sier Elden.

Flere krav

Forsvareren sier det er snakk om erstatning i to spor.

– Både fra Nav som må erstatte han trygdeytelsene de tok fra han og de ytelsene han aldri søkte om eller fikk fordi de påsto han ikke hadde rett til dem. Nav bør også betale en oppreisningserstatning til alle ofrene som følge av psykisk skade, sier Elden og fortsetter:

– I tillegg har han faktisk sonet fengselsdommen, og der er det Justisdepartementet som må betale erstatning og oppreisning etter at vi fremsetter krav om det. Så her er det tale om mye oppryddingsarbeide, sier Elden.

I dommen heter det at «rettssikkerhetsgarantiene som skulle sikres ved domstolsbehandlingen ikke fungerte godt nok når feilen i lovanvendelsen ikke ble fanget opp, heller ikke ved Høyesteretts behandling av saken i 2017.»

Forsvarer Elden sier skandalen har vart i 18 år lengre enn det Nav foreløpig har lagt til grunn.

– Vi er godt fornøyde med at Høyesteretts storkammer nå har tilrettelagt for at regjeringen må rydde opp i hele skandalen, sier Elden.

I 2017 fastsatte Høyesterett straffen til 75 dagers fengsel for grovt uaktsomt trygdebedrageri.

– Viktig dom for alle

Domfelte, som mottok arbeidsavklaringspenger, hadde over en periode på over to år oppholdt seg til sammen 50 uker i utlandet, uten samtykke fra Nav. Han hadde mottatt 310.000 kroner.

Men både påtalemyndigheten og domfelte ba om gjenåpning av saken til gunst for domfelte. Gjenopptakelseskommisjonen åpnet saken i mars i fjor.

Saken har blitt omtalt som en pilotsak for andre lignende saker.

– Dette er en viktig dom både for alle som er rammet av skandalen og for fremtiden. Det er nå på det rene at arbeidsavklaringspenger og sykepenger kan tas med ut av Norge i fremtiden så lenge man oppholder seg i EØS-området, og er tilgjengelig for norske myndigheter, sier forsvarer John Cristian Elden i en e-post til NRK.

Nav intensiverte for noen år siden jakten på trygdesvindlere i utlandet. Særlig gjaldt det dem som tok imot arbeidsavklaringspenger til utlandet.

Feil rettsanvendelse

For mannen i 60-årene som hadde oppholdt seg i Italia, mente til slutt både påtalemyndigheten og domfelte at dommen var i strid med EØS-regelverket, og det som kalles EUs trygdeforordninger.

Utgangspunktet var at staten mente man kunne avslå arbeidsavklaringspenger med den begrunnelse at domfelte ikke hadde søkt Nav om tillatelse til å oppholde seg i et annet EØS-land. Men trygdeforordningen som trådte i kraft i 1994 ble avløst av en ny forordning som trådte i kraft i hele EØS-området i 2012.

Både påtalemyndigheten og domfelte mente derfor at Høyesterettsdommen for bedrageri var bygget på feil rettsanvendelse. Rett24 skriver at EFTA-domstolen i mai kom til at den norske praksisen ved eksport av arbeidsavklaringspenger uansett var i strid grunnprinsippet i EØS-artikkel 36, tjenestefriheten.

– Skandalen har, slik vi som forsvarere anførte, vart i 18 år lengre enn det Nav foreløpig har lagt til grunn. Kun perioden 2012-2017 er ryddet opp i per i dag, og nå må Nav starte den virkelige opprydding og tilbakebetaling til folketrygdens medlemmer for trygdetyveriet etter 1994, sier Elden.

Gjerningsbeskrivelsen for mannen som oppholdt seg i Italia strekker seg på begge sider av den omstridte knekkpunktet i 2012. Saken gjenåpnes for hele perioden, ikke bare det som skjedde etter 2012. Derfor har forsvarer Elden sagt at denne saken er viktig for alle som er dømt i lignende saker, også før 2012.

Flere lignende saker

Mannen ble først dømt til 75 dagers fengsel i tingretten. Lagmannsretten idømte samfunnsstraff, fordi de mente domfelte kunne ha fått samtykke til deler av utenlandsoppholdet dersom han hadde søkt.

Høyesterett var ikke enig med lagmannsretten, men la en viss vekt på at forholdet i saken skilte seg noe fra de vanligste tilfellene av trygdebedrageri.

Leder for kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker, Siv Hallgren, har sagt at kommisjonens har flere saker liggende klare til behandling. Alternativene er enten å behandle dem ferdig med en gang, eller å vente til denne pilotsaken som nå er gjenopptatt er ferdig behandlet.