Korrespondent Sidsel Wold får servert te av peshmergageneral Noor al-Din ved frontlinjen ved Bashika, nord for Mosul. Sammen med fotojournalist Christian Kråkenes har hun reist to uker i Irak og Syria.
Kurdiske Noor al-Din har sloss mot de fleste. Al Qaida, IS og nå sine egne landsmenn, irakerne.
Han er sliten, skuffet og resignert. Han og kurderne føler seg sviktet av det internasjonale samfunnet. – For kort siden kjempet vi sammen, Irak, Iran, USA, Storbritannia og resten av Europa. I det vi var ferdig med IS, glemte de oss.
Ved frontlinjen tegnes nye kart i sanden flere ganger i uka.
Dawood Atrushi er med datteren Lana på Halloween-feiring i Dohuk. – Det er krig og for mange dårlige nyheter på tv, så humøret er kanskje litt dårlig, sier hun.
– Jeg synes barn skal ha det bra, og slippe å tenke på hva som skjer rundt dem til enhver tid, sier Lana Atrushi.
Kaptein Rezgar i peshmergastyrkene ble drevet ut av Kirkuk da irakerne satte i gang sin offensiv mot kurderne. Nå leder han forsvaret av frontlinjen mot irakerne – han sier det var smertefullt for kurderne å miste den viktige oljebyen Kirkuk.
De kurdiske peshmergastyrkene er i dag en regulær hær, som består av kurdere i alle aldre. De fleste kurdere har slekt eller venner som gjør tjeneste som peshmerga.
Shaxwan Ghalib Jalal måtte rømme Kirkuk da irakerne kom. NRK møter ham ved en utdeling av mat og pledd i Erbil. Han står i telefonen hele tida, for å finne ut hvor familien er blitt av.
Jalals bror dukker opp fra folkehavet, de ser hverandre for første gang siden flukten fra Kirkuk.
– Jeg gråter ikke for meg selv, jeg gråter for Kirkuk, sier Jalal. Han kjempet mot irakerne i Kirkuk som peshmerga, men måtte rømme da de tapte kampen om byen.
Senere samme dag, med resten av familien rundt seg, kommer gråten igjen for Jalal. Han fikk kontakt med dem på telefon, nå har funnet et forlatt husvære til familien.
Korrespondent Sidsel Wold er glad. Vi har ventet en uke på tillatelse til å reise inn i Syra. Grensa går langs elva Tigris, og overfarten foregår i åpen båt.
Båtene går så snart de er fulle. Mange syrere reiser med båt til Irak for å handle.
Mange varer er enklere å få tak i Irak enn i Syria, derfor er det mye «harryhandel» over landegrensa.
Flytkningleiren Ain Issa, et par timers kjøring nord for Raqqa i Syria. Her treffer vi både irakere og syrere, alle har rømt fra IS.
En hverdag bedre enn under IS. Men det skulle kanskje ikke så mye til.
Midt i all elendigheten har barna fått en god nyhet, det skal startes skole i flyktningleiren.
Seierstegnet blir brukt av barn over alt i Syria. Seieren over IS er ikke bare de voksnes seier. Tenåringsjentene skal få begynne på skole.
– Da IS kom ble byen vår helt forandret. Livet ble fælt. De sa at alt var forbudt. Ingen fikk røyke og vi fikk ikke gå med de klærne vi ville. Og jeg fikk ikke leke ute i gaten lenger, forteller Nuseibeh (14).
Korrespondent Sidsel Wold i samtale med barna i teltet som er Nuseibeh (14) sitt hjem.
Første skoledag er i gang i flyktningleiren Ain Issa.
Pensum på første skoledag for 14 år gamle Nuseibeh, er å lære å telle til ti.
Spor av et liv som kanskje er på vei tilbake mot noe mer normalt etter at IS er ute av Raqqa. Byen er helt ødelagt etter kampene mot IS som er kjempet her de siste månedene.
Sentrum i Raqqa er ennå ikke åpnet for at innbyggerne kan få flytte tilbake.