Frida Straith (19) visste hun hadde to uker igjen før hun og de andre norske styrkene skulle forlate flybasen på Kreta for å sette nesen hjemover til Norge.
Oppdraget var å bombe mål i Libya for å beskytte menneskeliv i Libya.
Akkurat denne fredagen gikk Straith forbi tv-stua i Kreta. Det hun så gjennom vinduet var nesten ikke til å begripe.
Les også:
Les også:
Les også:
– Det var bilder fra Norge ... en bombe i Oslo ... Det var helt sykt, forteller Straith.
Så begynte sms-ene fra de der hjemme å tikke inn til hele den norske kontingenten.
Fikk sjokkbeskjeden
Straith var én av dem som fikk sjokkbeskjeden. Én av kompisene hennes var på Utøya da Anders Behring Breivik skjøt og drepte 77 barn, unge og voksne.
Det gikk flere dager før hun fikk vite at personen hun kjente hadde overlevd.
– Det føltes så hjelpeløst å sitte på Kreta. Vi følte oss så langt unna, sier grenaderen til NRK.no.
Hun var ikke den eneste som hadde problemer med å forstå hva som hadde skjedd i Oslo og på Utøya.
– Ikke til å tro
Da sms-ene begynte å tikke inn i leiren til den norske styrken sammenkalte sjefen for kontingenten, oberstløytnant Hans Ole Sandnes, alle mannskapene til en felles samling.
– Nyhetene vi fikk hjemmefra var ikke til å tro. Vi hadde ikke mye informasjon, men alle delte det de hadde fått høre, og vi så på det som skjedde hjemme i Norge med vantro, sier Sandnes.
Kontrasten til det deres eget oppdrag kunne ikke vært større.
– Her gjennomførte vi oppdrag i Libya for å hindre at én person eller et system fikk utøve retten til å skyte på og drepe sin egen lokalbefolkning. Også skjedde akkurat det hjemme i Norge isteden. En person tok seg retten til å utøve vold og drepe uskyldige. De verdiene vi dro ut på oppdraget med, ble angrepet med våpenmakt i Oslo og på Utøya. Det var ikke til å tro, sier Sandnes.