– Selv om problemet er mest utbredt blant gutter, ser det ut til at de jentene som strever med lesing og skriving, møter størst hindringer ved overgangen til arbeidslivet, sier doktorgradsstipendiat i samfunnsmedisin Kristine Pape til Adresseavisen.
I hennes studie inngår 8500 nordtrønderske ungdommer som er fulgt gjennom om lag ti år, fra ungdomsskole og videregående skole og
fram til de var mellom 24 og 28 år.
Størst utslag blant jenter
Studien viser at problemene starter tidlig. Blant gutter med skrive- og lesevansker som skoleelever, hadde 23 prosent gått i minst 180 dager på trygd, sykepenger eller sosialstøtte ti år senere.
For gutter uten lese- og skrivevansker var andelen 16 prosent.
Blant jenter var forskjellene større: 35 prosent av dem med lese- og skrivevansker hadde mottatt støtte til livsopphold gjennom lang tid, mot 20 prosent blant dem uten tilsvarende problemer.
Det dreier seg om alt fra arbeidsledighetstrygd og sosialstøtte til sykepenger og uføretrygd.
Går ofte sammen med andre problemer
Blant jenter med lese- og skrivevansker fikk 21 prosent ytelser på medisinsk grunnlag. Blant guttene gjaldt det 11 prosent.
– Lese- og skrivevansker er ingen diagnose. Men vi vet at disse problemene ofte går sammen med atferdsvansker, angst og depresjon, sier Pape.
Rundt 10 prosent av skoleungdommen har lese- og skrivevansker.