Voteringen skjedde fredag ettermiddag:
KrF vil nå kun tillate det norske, samiske og kvenske flagget på offentlige skolers flaggstenger.
Det betyr i praksis at regnbueflagget – og alle andre flagg – ikke lenger kan heises i skolegården, dersom KrF får bestemme.
KrF sier nei til dette – og alle andre flagg enn norske, samiske og kvenske – i norske skolegårder.
Foto: Fredrik Hagen / NRK«Skoleledere skal slippe å stå i skvisen årlig med hvilke anledninger som skal flagges og ikke», heter det i begrunnelsen.
Forslaget ble fremmet av partiets ungdomsorganisasjon, KrFU.
Nå reagerer flere KrF-politikere kraftig på vedtaket.
Kritiserer prosessen
– Dette er noe av det mest skandaløse som er foreslått. Dette er Viktor Orban-politikk, sa David Hansen fra talerstolen før avstemningen.
Hansen er førstekandidat for partiet i Østfold.
Han viser til statsministeren i Ungarn – som blant annet har forbudt pride.
Førstekandidat for KrF Østfold, David Hansen, kalte forslaget om å innskrenke flagging i skolegården for «skandaløst».
Foto: Mathea Hallingstad Laugen / NRK– Jeg vil måtte ta reservasjon mot partiprogrammet på dette punktet, skriver han i en SMS til NRK kort tid etter at vedtaket er et faktum.
Østfold-delegat Constance Thuv, som også stemte mot, kritiserer behandlingen av saken.
Hun mener forslaget ikke ble viet nok tid.
– Det er ekstra alvorlig når man på forhånd visste at dette var en krevende sak, sier Thuv til NRK.
Constance Thuv representerer Østfold på landsmøtet og stemte mot flaggforbudet.
Foto: Mikkel Hyldgaard / PrivatSelv har hun tidligere vært fylkesleder i ungdomspartiet.
– Jeg har fått meldinger fra KrFU-ere som synes dette er veldig vanskelig.
Flere vurderer å melde seg ut av ungdomspartiet, som fremmet forslaget og kun forbli medlemmer av KrF, ifølge Thuv.
Det er heller ikke enighet i partiledelsen.
Nestleder Ida Lindtveit Røse stemte mot:
– Jeg mener det ikke er behov for endringer i flaggloven, og at vurderinger rundt flagging ved skoler fortsatt skal være skoleeier og skoleledelsens ansvar og avgjøres lokalt, sier hun til NRK.
– Hatske strømninger
Andre norske partier kritiserer vedtaket fra KrF.
Nestleder i Høyre, Tina Bru, mener problematiseringen viser behovet for å fortsatt heise flagget.
Tina Bru (H)
– Barn behøver ikke beskyttes mot kjærlighet og toleranse. Hvis noe bør de heller beskyttes mot intoleranse og argumentasjon som spiller opp under hatske strømninger.
Frøya Skjold Sjursæther (MDG)
– Det er et slag i trynet på alle skeive som går rundt og er redde for å være seg selv i norske skolegårder. For et trist parti KrF har blitt.
Sjursæther, som er førstekandidat i Hordaland og nestleder i Grønn ungdom, kaller vedtaket et «desperat forsøk» på å «surfe på antiwoke-bølgen».
KrF har den siste tiden blitt anklaget for forsøk på å appellere til unge, konservative velgere ved å markere seg i spørsmål om kjønn.
Julianne Ferskhaug, som er byråd for Venstre i Oslo, mener vedtaket er farlig.
– KrF viser til at skoleledere skal slippe å havne i en skvis der de må ta stilling til om sin skole skal flagge. Det er fullstendig uforståelig at hensynet til rektorer skal veie tyngre enn hensynet til barn og unge.
Ulstein møtte demonstranter
Tidligere fredag demonstrerte representanter fra skeive organisasjoner utenfor landsmøtet.
Representanter fra ulike skeive organisasjoner i Bergen møtte opp for å demonstrere på KrFs landsmøte.
Foto: Vilde Handal / NRK– Det å ha regnbueflagget i skolegården sender et viktig budskap om at alle elever og ansatte er velkomne og en del av fellesskapet på skolen.
Det sa Mona Frank, styreleder i Bergen pride.
Partileder Dag-Inge Ulstein kom ut fra landsmøtet for å møte demonstrantene. Han svarte også på spørsmål fra pressen:
– Hvorfor vil KrF forby bruk av dette flagget i skolen?
– Åpenhet for mangfold og toleranse har vært, og skal være, KrFs utgangspunkt.
– Mener dere at flagget skaper unødvendig polarisering?
– Det ser man jo at det gjør, mange steder. At man har en debatt rundt det, tenker jeg ikke trenger å oppleves som kontroversielt, sa han.
På NRKs meningsmålinger har partiet ligget under sperregrensen i hele 2025:
Over tid Støtten til Kristelig Folkeparti
Kristelig Folkeparti ble stiftet i 1933. Grafen viser partiets oppslutning i stortingsvalgene etter krigen og frem til 2021, samt siste meningsmåling fra april 2025.