Har sittet 11 år i mottak etter uriktig dom

I 2010 ble 55 år gamle Gziawi Habtemariam Habteslasie feilaktig dømt til 45 dager i fengsel for å ha kommet til Norge med ID-papirer som ikke var hans egne.

Etter å ha bodd over ti år på asylmottak, det siste året i Florø, ble han i mars i år frifunnet av retten, og vil nå at utlendingsmyndighetene ser på saken hans på nytt.

Via en tolk forklarer han på sitt morsmål tigrinja at tiden i fengselet var en påkjenning.

– De 45 dagene føltes som om jeg hadde vært ti år i fengsel. Jeg hadde aldri forestilt meg at dette kunne skje med meg da jeg kom til Norge.

Som følge av inaktivitet de første årene i Norge forteller han at han også har fått påvist diabetes og høyt blodtrykk.

Habteslasie forteller at det var sin brors pass han reiste inn til Norge med, og at han under hele soningen var bekymret for at han hadde skapt problemer for broren. (Broren er i dag norsk statsborger og bosatt et annet sted i landet, journ.anm.)

Da han like etter soning skulle i sitt første intervju med utlendingsmyndighetene, var han stresset, og klarte ikke å forklare seg, forteller han.

– Jeg hadde asylintervjuet bare noen dager etter at jeg kom ut av fengselet. Jeg var forstyrret, og klarte ikke å tenke igjennom det jeg skulle si til UDI. Jeg hadde heller aldri vært i et intervju før, sier Habteslasie.

Fikk avslag og ble siden frifunnet

Utlendingsdirektoratet vurderte at han ikke hadde krav på beskyttelse i Norge, og avslo søknaden hans. I 2012 fikk han endelig avslag hos klageorganet Utlendingsnemnda fordi nemnda mente det var for store avvik mellom Habteslasies to forklaringer.

Av Flyktningkonvensjonen, som Norge plikter å følge, går det fram at det skal være straffritt for flyktninger å reise inn med falske dokumenter dersom de uten ugrunnet opphold redegjør for hvem de er.

I mars i år ble Habteslasie derfor frifunnet av retten, etter først å ha fått saken sin opp i Gjenopptakelseskommisjonen.

Habteslasies advokat, Mads Harlem, mener det er sannsynlig at dommen medvirket til avslaget klienten hans fikk.

– Det vi påpeker i denne saken er at utlendingsmyndighetene ikke kan sammenlikne forklaringene som ble gitt, når den første forklaringen helt klart er blitt påvirket av at denne personen er blitt fengslet, og det i ettertid har vist seg at fengslingen var ulovlig, sier Harlem.

Ber om prinsipiell behandling

Riksadvokaten har tidligere avslått å gå igjennom liknende saker på nytt, men har bedt politiet være oppmerksomme på problemstillingen.

Harlem ber nå Utlendingsnemnda om å gi saken til Habteslasie en ny prinsipiell behandling. Han sier Flyktningkonvensjonen også pålegger staten å ikke legge vekt på den uriktige domfellelsen i asylprosessen.

– Vi mener jo at bestemmelsen i Flyktningkonvensjonen ikke bare handler om immunitet mot straffeforfølging, men at den også omhandler immunitet i forhold til asylsaken. Har den uriktige domfellelsen også blitt tillagt enten direkte eller indirekte vekt i asylsaken, så er dette også feil, og i strid med denne bestemmelsen, sier Harlem.

Siden Høyesterett slo fast at Norge har tolket Flyktningkonvensjonen feil i 2014, har 11 personer fått gjenopptatt straffesakene sine. Men ifølge Harlem er det ingen automatikk i at disse også får en ny vurdering av asylsaken sin.

Ingen tvangsreturer til Eritrea

Avdelingsleder i Utlendingsnemnda, Georg Magne Rønnevig, bekrefter at de har mottatt begjæringen fra Harlem og Habteslasie, men at de per nå ikke kan uttale seg om innholdet i den.

– Hvor lang tid regner dere med å bruke på å behandle denne begjæringen?

– Jeg tør ikke si hvor lang tid vi vil bruke på denne, men den vanlige ventetiden nå er inntil åtte måneder. Det betyr ikke at vi bruker så lang tid, men at det også er flere andre saker til behandling, sier Rønnevig.

– Kan dere i tillegg si noe om på hvilken måte dere vil behandle saken?

– Hvilken avgjørelsesform den vil få, om den blir avgjort av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet eller om den blir avgjort i nemndmøte eller i stornemnd, er noe vi vil vurdere. Vi har ennå ikke tatt stilling til avgjørelsesform eller utfall av saken, svarer Rønnevig.

UNE opplyser at Norge ikke har tvangsreturnert eritreere de siste årene. Og at bakgrunnen for dette er stor usikkerhet rundt hvilke reaksjoner en tvangsreturnert eritreer vil bli møtt med.

Derfor har Gziawi Habtemariam Habteslasie bodd her i 11 år uten fulle rettigheter. Han sier det ikke er aktuelt for ham å reise hjem.

– Som kjent er Eritrea ikke et demokratisk land, det er et regime, et diktatur. Det som vil skje med meg dersom jeg returnerer, er at jeg enten må gjennomføre uendelig militærtjeneste, eller jeg blir fengslet, eller i verste fall drept.

Han håper nå at utlendingsmyndighetene kalle ham inn til intervju på nytt.

– Jeg er glad for å ha blitt frifunnet, men det har ikke ført til noen endring i livet mitt. Jeg ber derfor om at de ser på min asylsøknad på nytt, sier han.