Riksadvokaten sier nei til gjenåpning av flyktningsaker

Riksadvokaten vil ikke gjenåpne saker der flyktninger kan ha blitt feilaktig dømt for å ha reist til Norge med falske dokumenter. - Uakseptabelt, mener norske jurister.

Riksadvokat Jørn S. Maurud mener at flyktninger som kan være dømt på feil grunnlag selv må få saken sin gjenåpnet dersom den skal vurderes på nytt. Her fra et møte om Trygdeskandalen.

Riksadvokat Jørn S. Maurud mener at flyktninger som kan være dømt på feil grunnlag selv må få saken sin gjenåpnet dersom den skal vurderes på nytt. Her fra et møte om Trygdeskandalen.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– Personer i Norge skal ikke bli uriktig dømt, det er viktig for den enkelte, men også fordi dette har store konsekvenser for dem det gjelder. Norge er en rettsstat, og vi kan ikke være bekjent av at folk er blitt uriktig dømt i dette landet, sier Mads Harlem, faggruppeleder i Den internasjonale juristkommisjonens norske avdeling (ICJ-Norge).

I et brev til ICJ-Norge datert 6. januar i år, skriver Riksadvokaten at flyktninger som kan være dømt på feil grunnlag, selv må sørge for å få saken sin gjenåpnet.

Mads Harlem er ikke fornøyd med konklusjonen.

– Nei, og det er fordi at han ikke går inn og ser på om det er snakk om en forskjellsbehandling i forhold til de NAV-sakene som Riksadvokaten har tatt opp på eget initiativ.

– Jeg mener også det er svært beklagelig at han heller ikke går inn og vurderer at dette er dommer som har fått alvorlige konsekvenser, sier Harlem.

Mads Harlem

VIL HA MANUELL GJENNOMGANG: Mads Harlem i ICJ-Norge mener det må settes ned en egen gruppe som kan se på flyktningsakene.

Foto: Nordhus & Aarø

Fryktet for livet

Det var i november i fjor at Den internasjonale juristkommisjonens norske avdeling (ICJ-Norge) sendte en anmodning til Riksadvokaten og ba ham vurdere gjenåpning av saker der flyktninger kan ha blitt dømt i strid med straffrihetsreglen i flyktningkonvensjonens artikkel 31.

Bestemmelsen sier det er straffritt for flyktninger å ankomme Norge med falske dokumenter så lenge de uten ugrunnet opphold redegjør for hvem de er.

ICJ-Norge mener uriktig domfellelse i slike saker kan ha fått svært negative konsekvenser for dem som er rammet, og påpeker at flere av sakene kan ha gått som tilståelssaker uten advokat.

NRK har snakket med en mann fra Iran som ønsker å være anonym. Han forteller at han kom som flyktning til Norge sommeren 2010, og ble pågrepet av politiet fordi han viste fram et pass som ikke var hans eget.

– Det er mulig at jeg brøt noen regler, men jeg trodde at jeg hadde gode grunner til å bryte dem fordi livet mitt var i fare, sier mannen.

Iransk asylsøker som vil være anonym mens han arbeider med gjenopptakelse av straffedommen.

BER OM GJENOPPTAKELSE: Mannen fra Iran ønsker å få gjenopptatt saken fra 2010 hvor han ble dømt til 45 dager i fengsel for å ha kommet til Norge med falske dokumenter. Her viser han dokumenter fra UNEs behandling av saken.

Ble dømt til fengsel

Han sier han forklarte til politiet at han var asylsøker, og at han etter kort tid innrømmet at dokumentene han reiste med ikke var hans egne, noe som kan medføre straffrihet.

Likevel ble han to dager etter ankomst dømt til 45 dager i fengsel. Senere samme høst fikk han avslag på sin asylsøknad, og varsel om utvisning, fordi han var straffet i Norge.

– Hvis de sender meg tilbake til Iran, er jeg hundre prosent sikker på at jeg havner i fengsel og blir utsatt for tortur, i verste fall kommer jeg til å bli henrettet, sier mannen.

Riksadvokaten vil ikke la seg intervjue om henvendelsen fra juristkommisjonen, men skriver i sitt svar at han på nytt har gjort politiet oppmerksomme på problemstillingen.

Riksadvokaten viser også til at politiet og statsadvokatene i 2014 ble bedt om å foreta en tilsvarende gjennomgang etter at man ble oppmerksom på at Norges praksis var i strid med flyktningkonvensjonen.

Vil ha ny gjennomgang

Dette førte til gjenåpning og senere frifinnelse i fem saker. I tre av sakene var straffen allerede fullbyrdet. Likevel mener Mads Harlem at det kan dreie seg om langt flere saker. Han vil derfor at sakene skal gås igjennom manuelt, slik tilfellet er med NAV-sakene.

– I NAV-sakene har man satt ned en egen gruppe, det kunne man jo sett for seg også her, at man hadde stilt ressurser til rådighet for Riksadvokaten, og så må man se på om det finnes andre løsninger utenfor det offentlige som man kunne ha engasjert i å se på disse sakene.

Mannen fra Iran fikk omgjort avslaget på asylsøknaden sin, og har nå en midlertidig oppholdstillatelse han må fornye hvert år.

Han sier han vil forsøke å få opphevet straffedommen, slik at han kanskje kan få permanent opphold i Norge.

– Og hvis det blir opphevet, håper jeg at det har en virkning på min sak hos UDI eller UNE, det er mitt håp, avslutter mannen.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger