Korona-strid: Massiv motstand mot alderskriterium

Helsedirektoratet vurderte å gjøre så harde prioriteringer mellom pasienter at det utløste sterke reaksjoner blant fagfolk. Professor Ole Frithjof Norheim skriver at forslaget neppe ville blitt akseptert av befolkningen.

Sykeseng

Koronakrisen kan tvinge helsevesenet til å gjøre tøffe prioriteringer. Det skaper debatt.

Foto: Scanpix / NTB scanpix

Helsedirektoratet presenterte i dag notatet «Prioritering av helsehjelp i Norge under Covid-19 epidemien».

Det skal hjelpe norsk helsepersonell å velge hvilke pasienter som skal prioriteres opp eller ned hvis korona-pandemien fører til en overbelastning i helsevesenet.

NRK kan nå fortelle at Helsedirektoratet i det første utkast beskrev mer drastiske tiltak enn de som til slutt ble tatt inn i notatet. Det framgår av et tidlig utkast av notatet som NRK sitter på.

Innledningsvis i notatutkastet framgår det også hvor krevende direktoratet vurderer situasjonen i landet:

«I disse ukene står helsetjenesten i Norge overfor en krisesituasjon, og må gjøre mange vanskelige prioriteringer på klinisk nivå. I krisesituasjoner kan helsetjenesten møte ekstreme prioriteringsutfordringer».

Dokumenter NRK har fått tilgang til, viser også at Helsedirektoratets utkast ble møtt med sterk motstand fra sentrale fagmiljøer.

Diskuterte alders-prioritering

Høringsrundene i forbindelse med notatet ble gjennomført rekordraskt denne uka. På toppen av det tidlige utkastet står det: «Særdeles kort høringsrunde til sentrale aktører».

Den norske legeforening, Norsk Sykepleierforbund, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) deltok i høringsrunden.

I utkastet presenterte Helsedirektoratet blant annet en tretrinns trappemodell for hvilke prioriteringer som skulle gjøres hvis korona-krisen nådde bestemte nivåer.

Trinn 1 beskriver dagens situasjon i Helse-Norge, mens Trinn 2 er laget med tanke på situasjoner der prioriteringene blir mer krevende:

«Helsedirektoratet foreslår at man i denne fasen nedprioriterer pasienter over 80 år og pasienter i definerte stadier/klassifisering», skriver Helsedirektoratet.

Dersom situasjonen eskalerte til trinn 3, ville situasjonen, slik det beskrives i notatutkastet, bli enda mer krevende:

«Helsedirektoratet anbefaler at man i denne fasen nedprioriterer pasienter over 60 år og pasienter i definerte stadier/klassifisering».

Alderskriteriet var tatt ut i notatet som Helsedirektoratet presenterte torsdag ettermiddag.

– Alder vil ikke være et selvstendig for prioritering i Norge, det har det ikke vært, og det skal det heller ikke bli, sier helseminister Bent Høie (H) til NRK.

Helseminister Bent Høie blir intervjuet og snakker inn i en NRK-mikrofon som er dekket av en plastpose

Alder vil ikke bli et kriterium i korona-krisa, sier nå helseminister Bent Høie.

Foto: Peder Martin Bergholt / NRK

«Neppe akseptert av befolkningen»

Dette momentet i notatutkastet utløste sterke reaksjoner blant aktører som deltok i høringsrunden.

Professor Ole Frithjof Norheim ved Universitetet i Bergen, Insititutt for global helse og samfunnsmedisin, Bergen senter for etikk og prioritering, skrev dette i sitt høringssvar:

«Jeg vil sterkt fraråde bruk av alder som eget selvstendig kriterium (grenser på 60 og 80 år), Jeg forstår behovet for klare nasjonale retningslinjer, men alder som eget kriterium har ikke støtte i «Meld. ST. 34 (2016–2016) – Verdier i pasientens helsetjeneste», og vil neppe bli akseptert av befolkningen. Alle forstår at alder indirekte spiller en rolle for prognose ved Covid 19, men en egen aldersgrense for prioritering blir unyansert».

Professor Jon Magnussen ved fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU skriver dette i sitt høringssvar:

«Jeg vil på det sterkeste advare mot å innføre alder som et eksplisitt prioriteringskriterium. Det er en vesensforskjell på å avstå fra behandling av eldre med dårlig klinisk prognose, og et generelt alderskriterium. Det første vil ikke være i strid med dagens kriterier, det siste er vanskelig å finne en god begrunnelse for. Innføring av alder som kriterium vil bryte med all tidligere tenkning innenfor prioriteringen, og neppe finne støtte i befolkningen».

Den norske legeforening, ved Cecilie Risøe (leder av fagstyret), Anne-Karin Rime (visepresident) og Kari Jusse Lønning (fagdirektør), skriver dette om alderskriteriet:

«Legeforeningen er betenkt med hensyn til at alderskriteriet går fra 80 til 60 år direkte uten at det er rammet inn av en meget tydelig beskrivelse av premissene for å definere helsetjenesten i en fase av Trinn 2 og Trinn 3».

[...]

«Trinn 3 beskriver et særskilt utfordrende scenario. Hvis øvre aldersgrense for pasienter som skal prioriteres settes til 60 år for tidligere friske individer, også de svært spreke for alderen, er det konsistent at også pasienter yngre enn 60 år med hjertesvikt, lungesykdom eller redusert nyrefunksjon prioriteres ned».

Norsk sykepleierforbunds leder Lill Sverresdatter Larsen skrev dette i sitt høringsnotat:

«Vi må holde hodet kaldt og evne å balansere en strategisk tilrettelegging for at vi ikke havner i samme situasjonen, som det har hatt i Italia», skrev Norsk Sykepleierforbund i sitt høringssvar i går.

Fjernet alderskriteriet

Leder Lill Sverresdatter i Norsk Sykepleierforbund sier torsdag kveld at hun var lettet over Helsedirektoratets beslutning om å ta alder ut av notatet.

– Vi advarte mot å bruke alder som et eksplisitt kriterium. Du kan ikke sammenligne eldre med dårlig prognoser med en eldre person på 60–80 år med langt bedre allmenntilstand, sier Sverresdatter.

Føler du at du har blitt hørt?

– Vurderingene som helsemyndighetene nå gjør har også vært gjort i Italia. Jeg opplever høringsutkastet som en første avsjekk med helsefaglige miljøer, og de skrev at alderskriteriet eventuelt måtte forankres politisk. Jeg forventer at fagmiljøene blir lyttet til og hørt i denne sammenhengen.

Lill Sverresdatter Larsen, Norsk Sykepleierforbund

Lill Sverresdatter Larsen, Norsk Sykepleierforbund.

Foto: Sunniva Tønsberg Gaski/Norsk sykepleierforbund

Kritisk til kort frist

– Jeg tror det kan være vanskelig å få forståelse i befolkningen for en slik ensidig vekt på at 60 år er et kriterium for å ikke tilby behandling, sa Cecilie Risøe i leder i fagstyret i Den norske legeforening til NRK, da vi intervjuet henne om saken onsdag ettermiddag.

Hvor gammel er du selv?

– Jeg er 67 år, snart 68. Men det er ikke derfor jeg sier dette, det er heller andre enn meg som har funnet dette vanskelig. Jeg aksepterer at jeg vil være en av dem som ikke tilbys behandling, men jeg tror hvis man slipper disse retningslinjene nå så vil mange over 60 hefte seg veldig ved at man ikke skal satses på, om de er aldri så friske.

Dere fikk en svært kort frist på 12 timer til å gjøre dere opp en mening om kriterier for hvem som skal leve og dø?

– Ja, og det gjør at det er veldig vanskelig å få forankring og diskutere med alle man gjerne ville ha hørt i en sånn situasjon, sa Risøe.

Fikk også ros

Flere av høringsinstansene støttet opp om at helsemyndighetene sender tydelige signaler om hvordan man skal prioritere i en krevende situasjon. Sykepleierforbundet pekte på at helsepersonell står overfor tøffe prioriteringer i tiden som kommer:

«Derfor er det viktig at sentrale helsemyndigheter, med dette arbeidet, prøver å legge føringer for hvilke kriterier som skal gjelde når pandemien når sitt topp punkt. Særlig er det viktig for helsepersonell å ha ryggdekning i alle etiske dilemmaer som vil oppstå og som vi vil måtte finne en så god løsning som mulig i ukene og månedene som kommer».

Vil ha åpen prosess

Helseminister Høie sier at en endelig versjon av notatet kan bli klar neste uke:

– Det er viktig for meg å understreke at dette arbeidet ikke er ferdig, det arbeidet ønsker vi nå synspunkter på, raskt inn på det, så vi kan få en endelig versjon i tidlig neste uke.

Han påpeker at det er viktig at de som jobber i helsetjenesten, og som nå skal over i en ny situasjon der prioriteringene blir enda vanskeligere, skal, skal vite at de har både helsemyndighetene og helseministeren i ryggen.

– Derfor har vi nå åpent lagt ut et utkast til veiledning på dette området, sier Høie.

Ser bort fra alder

Også assisterende helsedirektør, Espen Nakstad, sier at alder ikke skal være et kriterium.

– Man legger vekt på at lite ressurskrevende tiltak skal vektlegges, og at alvorlige sykdomstilfeller skal prioriteres før de mindre alvorlige. Så kan alder komme med som et moment i vurderingene, men det er ikke et selvstendig kriterium, sier Nakstad.

Fungerende assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad blir intervjuet og snakker inn i en NRK-mikrofon som er dekket av plast.

Espen Nakstad, assisterende direktør i Helsedirektoratet.

Foto: Helle Westrum / NRK

– Hvorfor ble dette da sendt ut til flere instanser for et par dager siden?

– Dette er et utkast til råd til helsetjenesten som skal ta sikte på at det er lik praksis i hele landet. Og at miljøer som kanskje til vanlig ikke har store intensivavdelinger følger de samme rådene og den samme gode praksisen som andre sykehus. Og det er vanlig i sånne prosesser at når ting ikke er ferdig, vil det bli endringer. Dette utkastet du referer til er fortsatt et utkast. Når den endelige versjonen kommer, så er den gjeldende.

Etikk-professor reagerte

Reidun Førde, professor i medisin, var en av dem som reagerte på det tidlige utkastet fra Helsedirektoratet. Hun er ekspert på medisinsk etikk.

Reidun Førde

– Alder skal ikke være et kriterium, Reidun Førde, professor i medisin ved Universitetet i Oslo.

Foto: Stine Løvmo Lie / NRK

– Vi var mange som reagerte på dette, fordi det bryter så fundamentalt med ting som har stått fast i prioriteringsarbeidet i Norge. Alder skal ikke være et selvstendig kriterium. Som helseministeren sier, alder er et dårlig kriterium fordi mennesker er så forskjellige. Da må en vurdere andre ting enn alder, nemlig hvor syk er denne pasienten og hvordan kan denne pasienten nyttiggjøre seg behandlingen. Det er det som teller, sa Førde til NRK Dagsrevyen.

– Er det mulig for helsepersonell å være forberedt på de prioriteringene som kan komme hvis presset blir ekstremt?

– Nei, vi håper ikke at vi kommer dit. Jeg tror ikke det. Men helt forberedt kan vi ikke være. For vi vet ikke hvordan det vil være, hvordan ressurssituasjonen vil være, og så videre. Det er en løpende debatt i fagmiljøene i dag rundt en del av disse etiske dilemmaene som allerede har oppstått og som det kanskje oppstår enda flere av i tida fremover, sa Førde.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger