Hopp til innhold

Kilder til NRK: Frp vurderer omkamp om lovforslaget som ledet til Listhaugs avgang

Når Siv Jensen møter Erna Solberg mandag, kan ett av kravene hun har med seg være å gjøre det lettere å frata mennesker norsk statsborgerskap, ifølge NRKs kilder.

Skjermdump Sylvi Listhaugs Facebookutspill

GIKK AV: Dette Facebook-innlegget førte til at Sylvi Listhaug gikk av som justisminister i 2018. Nå kan lovforslaget dukke opp på nytt som et krav fra Frp for å bli værende i regjering.

Foto: NRK

Flere kilder tett på prosessen som startet da Frp onsdag truet med å forlate regjeringen, sier finansminister Siv Jensen neppe kommer til å fremme absolutte krav som koster særlig mye penger.

Dette fordi hun ikke vil bli møtt med beskyldninger om at Frp selv styrer mot å forlate regjeringen, får NRK opplyst.

– Det er viktig for oss at det er vanskelig for Solberg å si nei til våre krav. Hun må tvinges til å velge oss bort, sier en Frp-kilde.

Vil trolig ikke påvirke budsjett

Partileder Siv Jensen skal mandag legge fram kravene overfor statsminister Erna Solberg.

Også sentrale kilder i Høyre sier de primært forbereder seg på Frp-krav som innebærer endringer i lovverk eller forskrifter, og som ikke påvirker budsjetter nevneverdig.

Mest sannsynlig er det enkeltpunkter i terrorlovgivningen, lov om nasjonal sikkerhet, utlendingsloven og strafferammene for brudd på paragrafer i de nevnte lovene som kan være i spill, ifølge NRKs kilder.

Særlig et forslag om å gjøre det lettere å frata mennesker norsk statsborgerskap, trekkes frem av de NRK har snakket med.

Frp har lenge ivret for at hjemvendte fremmedkrigere med dobbelt statsborgerskap skal kunne fratas sitt norske pass uten dom. Sammen med Høyre fikk de ikke flertall for dette i 2018.

Slik var forslaget formulert da:

Når det gjelder tap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser, foreslår regjeringen at departementet kan vedta tap av statsborgerskap. Det er et vilkår at personen har utvist fremferd sterkt til skade for Norges vitale interesser. Tap av statsborgerskap på dette grunnlaget er ikke straff, men et sikkerhetstiltak.

Da dette ble nedstemt i kommunalkomiteen på Stortinget, fikk det et spesielt etterspill.

Listhaugs avgang

Saken om doble statsborgerskap var bakgrunnen for Sylvi Listhaugs Facebook-post som førte til at hun trakk seg som justisminister.

9. mars 2018 publiserte Sylvi Listhaug et bilde på Facebook. Bildet viste maskerte menn med våpen og følgende tekst: «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet. Lik og del.»

Høyre og Frp ønsket at Justisdepartementet skulle kunne frata personer som mistenkes å utgjøre en trussel mot nasjonale interesser, det norske statsborgerskapet uten å gå via domstolene.

Forslaget fikk ikke flertall, da det verken fikk støtte av opposisjonspartiene eller av regjeringspartner Venstre.

Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre var en av flere som reagerte på Facebook-innlegget til Listhaug.

Nedverdigende, lavnivå og veldig trist var ord Støre brukte om justisministerens post.

Da det ble klart at KrF, som da sto utenfor regjeringen, ikke hadde tillit til justisministeren, var faren for flertall for mistillit stor. Dette ville trolig ført til at Erna Solberg ville tatt med seg regjeringen og gått av.

Rett før mistillitsforslaget skulle behandles, valgte Listhaug å trekke seg.

– Et Facebook-innlegg, som overhodet ikke hadde noe med 22. juli å gjøre, og som jeg har beklaget at ble lagt ut, har omgjort norsk politikk til en barnehage. Da mener jeg det er mitt ansvar å opptre voksent, skrev Listhaug da hun gikk av.

Listhaug mente seg utsatt for en «heksejakt».

– Jeg har opplevd dette som en ren heksejakt, hvor hensikten til Jonas Gahr Støre tydeligvis har vært å kneble ytringsfriheten på et tema som er noe av det viktigste vi må diskutere for Norges framtid, mente Listhaug.

Nå kan saken bli aktualisert på nytt.

Sylvi Listhaug sier at innlegget har gjort norsk politikk til en barnehage

FORSVARTE SEG: Sylvi Listhaug sa at Facebook-innlegget har gjort norsk politikk til en barnehage. Hun gikk av som justisminister

NRK har endret denne artikkelen. En sammenligning med danske forhold om det samme temaet var uriktig.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger