Hopp til innhold

Smertepasient endte med 150.000 i forbrukslån etter legebesøk

Kathrine Johns tok opp forbrukslån etter å ha vært i kontakt med en privat smerteklinikk. Statsforvalteren kritiserer klinikken for å ha blandet roller.

Kathrine Johns

STERKE SMERTER: Kathrine Johns har levd med sterke smerter i mange år. Smertene sitter fortsatt i kroppen, men nå har også gjelden blitt større.

Foto: Ola Hana / NRK

Kathrine Johns har i nesten 30 år prøvd å få hjelp av helsevesenet. Et fall ga henne nevrologiske skader i rygg, nakke, ansikt og hodet – og store smerter.

Etter å ha gitt opp å få hjelp i det offentlige helsevesenet, endte hun opp hos privatklinikken MED Oslo. Hun signerte på ei nedbetalingspakke over telefon, fordi behandlinga var for dyr for henne.

Nå sitter hun igjen med forbrukslån på 150.000 kroner - og like store smerter.

Historien om ett fall

Kathrine Johns og sønnen på Lanzarote i 1994.

Kathrine Johns og sønnen på Lanzarote i 1994, like før alt endra seg.

Foto: Privat

Kathrines smertehelvete startet i 1994, på en ferietur til Lanzarote.

– Vi var på et utsiktspunkt i lavalandskapet, og jeg tok et støtteskritt bakover. Dermed falt jeg fem meter rett ned på spisse lavasteiner. Jeg skada meg veldig, var helt sønderslått, forteller Johns.

Samtidig var hun glad for at sønnen på 20 måneder, som satt på armen, bare fikk et skrubbsår på kinnet.

Etterpå våkna Johns opp på et sykehus, der hun ble «lappa sammen». Fasiten var skader i rygg, nakke, ansikt og hode.

Der og da ante hun ikke at fallet skulle få varige følger.

Smertepasient

Kathrine Johns var magasinjournalist i flere tiår, kjent for sine mange portretter med kvinnelige kjendiser.

Nå sliter 62-åringen med flere typer hodepine. Smertene er så store at hun er blitt uføretrygda.

På dårlige dager må Kathrine Johns ligge i et mørkt rom, med en pose fra fryseren på hodet.

Når migrenen kommer, ligger Kathrine Johns i et mørkt rom, med ispose på hodet.

Foto: Privat

Migrene gjør at hun ofte ligger i et mørkt rom. I nesten tre tiår har hun vært innom det meste av behandling, både i det offentlige og private helsevesen.

– Før fikk jeg migrene bare bilen kjørte over en fartsdump eller jeg fikk en lysstråle i øyet, sier hun.

Johns gikk første gang til privatklinikken MED i Oslo i 2015, i det hun selv beskriver som «desperasjon». Den første perioden med behandling varte i to år.

– Det lindret noen dager, men det blei for dyrt, sier Johns.

Legen foreslo behandlinger

Likevel dro hun til MED Oslo igjen, fordi hun opplevde å bli bedre der første gang.

Johns forteller at hun i første omgang hadde tre konsultasjoner, som hun betalte for. Legen skal så ha forslått behandlinger, som Johns mente ble for dyre.

Hun sa da at «klinikken tilbyr avbetalingsavtale» og spurte hvor mye jeg kunne betale per måned. Jeg sa 2000 kroner, det viste seg å bli 6000.

Johns sier hun fikk fem-seks behandlinger etter at hun signerte på det hun trodde var en kredittavtale. Det hun hadde fått var det legen kaller ei «behandlingspakke» til 120.000 kroner.

I praksis var dette en avbetalingsordning, finansiert med forbrukslån i to banker.

Da jeg forsto hva jeg hadde signert på, etterlyste jeg oversikt og behandlingsplan. Da jeg ikke fikk det, avsluttet jeg samarbeidet og ba Statsforvalteren opprette tilsynssak.

Skjønte du ikke hva du skreiv under på?

– Jeg følte meg veldig, veldig presset. Hun ringte meg hjemme, fordi jeg måtte ha bank-ID for å signere. Det var veldig ubehagelig. I ettertid ser jeg at jeg skulle ha lagt på røret. Det var dumt, men jeg gjorde det ikke.

John sier hun skrev under, fordi hun hadde full tillit til legen.

– Så sa hun «du må skrive under en gang til for signeringen gikk ikke igjennom. Økonomen min her sier også at du må signere en gang til».

Legen benekter at hun har ringt Johns og presset henne til å skrive under.

Smertebehandling

NRK oppsøker privatklinikken MED Oslo, som ligger sentralt i Oslo. Her har Monica Drottning Rønne, spesialist i nevrologi, jobba med smerte - og migrenepasienter i mange år.

Lege Monica Drottning Rønne er spesialist i nevrologi.

Lege Monica Drottning Rønne er spesialist i nevrologi på privatklinikken MED Oslo.

Foto: Ola Hana / NRK

Rønne benekter at Kathrine Johns blei pressa til å ta forbrukslån, som nå har økt til 150.000 kroner.

– Fordi vi hadde muligheten til et behandlingslån diskuterte vi hva hun kunne klare. Hun måtte jo ikke si ja, hun blei ikke presset til å ta lån. Enten kjøpte hun den behandlingen eller så kjøpte hun den ikke, sier Rønne.

Nevrologspesialisten sier at hun mener ordningen var «som å kjøpe et kjøleskap på avbetaling». Hun sier samtidig at hun ikke tilbyr denne formen for betaling lenger.

NRK får også bli med på smertebehandling av andre pasienter.

Torill Østby Wiker er godt fornøyd med behandlinga. Hun er en av ti pasienter med det legen kaller «behandlingslån».

– Det er dyrt. Men jeg har en tilbakebetalingsplan så jeg betaler et fast beløp i måneden i to år, og det gjør at jeg kan betjene det, sier Østby Wiker.

Hvordan kom den avbetalingsordningen i stand?

– Det var etter initiativ fra Monica hvor hun informerte om at det var en mulig løsning.

Statsforvalter: – Svært uheldig

Rønne er klaga inn til Statsforvalteren i Oslo og Viken av Johns. Johns har oppheva taushetsplikten. NRK har fullt innsyn i saken.

Statsforvalteren skriver i sin avgjørelse at pasienter betaler for de enkeltstående behandlingene etter hver behandling, mens en behandlingspakke forhåndsbetales.

«Da behandlingspakken var kostbar og pasienten ikke hadde økonomi til å betale, opplyste du om en avbetalingsordning via banker som gir forbrukslån», skriver Statsforvalteren til legen.

Statsforvalteren legger til grunn at Johns skrev under på to låneavtaler med to ulike banker på til sammen 120.000 kroner i forbrukslån, som nå har økt til 150.000 kroner.

«Behandlingspakken er forhåndsbetalt ved at summen har blitt overført til klinikken», heter det i avgjørelsen.

Statsforvalteren skriver at pasienten kontaktet legen etter at hun fikk faktura fra bankene og ba om at klinikken tilbakebetaler beløpet for behandling hun foreløpig ikke har fått.

«Du har foreslått å hjelpe henne via din økonom i klinikken, men opplyst at det ikke er mulig å tilbakebetale beløpet da det ikke er klikken som har inngått avtale med banken».

– Har blandet roller

Statsforvalteren i Oslo og Viken konkluderer med at legen:

  • Påførte Johns unødvendige utgifter ved helsehjelpen og dermed har brutt helsepersonelloven paragraf seks, om plikten til hensiktsmessig ressursbruk.
  • Vært både helsepersonell og tilbudt finansieringsordning i form av forbrukslån hos navngitte banker.

Statsforvalteren avslutter med at man ser det som «svært uheldig» at legen som helsepersonell blander flere roller.

Nevrologspesialist Drottning Rønne nekter å besvare spørsmål om statsforvalterens konklusjon i denne saken.

– Jeg har ikke gjort dette for å lure noen, sier hun.

– Spesiell sak

Svein Aarseth er leder for rådet for legeetikk i legeforeningen.

Leder for etikkrådet i legeforeningen, Svein Aarseth sier at denne saken er spesiell.

Foto: Ola Hana / NRK

Rådet for legeetikk i Legeforeningen har nå beslutta at saken til Kathrine Johns skal behandles der.

Den tidligere fastlegen, Svein Aarseth har vært leder for rådet for legeetikk i ni år.

Han sier rådet har bedt om legens forklaring før saken skal opp til behandling. Mest sannsynlig skjer det allerede i løpet av oktober.

– Dette er en type problemstilling vi ikke har vært borti før, og det gjør saken prinsipiell, sier Aarseth.

Han forklarer at de gjerne vil belyse problemet med at leger inngår avtaler med pasienter om betaling.

– Pasientene står selvfølgelig fritt å gå til en låneinstitusjon, eller å låne penger til hva de vil. Men det som er spesielt her, er at det virker som legekontoret eller klinikken har et samarbeid med to banker for å få til dette.

Kathrine Johns har også klaget til Finansklagenemnda og er forberedt på å ta saken videre til Forliksrådet.

Kathrine Johns og ett-åringen Hunter.

Kathrine Johns og ettåringen Hunter som hun går tur med så ofte hun klarer.

Foto: Ola Hana / NRK

AKTUELT NÅ