Den 58 år gamle rwandiske mannen ble pågrepet på Gardermoen i fjor sommer, mistenkt for å være den internasjonalt etterlyste Charles Bandora.
Bandora er etterlyst av Interpol i forbindelse med folkemordet i Rwanda i 1994. 58-åringen har sittet i varetekt mens han ventet på at norsk rett skulle vurdere om han kunne utleveres til Rwanda eller ikke.
- LES OGSÅ: Folkemordmistenkt tatt i Norge
- LES OGSÅ: Ønsker familiegjenforening i Norge
Spørsmålet det norske rettsvesen måtte ta stilling til var om mannen ville få en rettferdig rettergang i Rwanda hvis Norge valgte å sende ham dit.
Saken ble anket helt til Høyesterett, men til slutt forkastet Høyesterett anken hans.
Dermed er det ingen flere rettslige hindre for å sende ham ut av landet.
Norske domstoler har nå konkludert med at forholdene i Rwanda ligger til rette for at folkemordmistenkte som har søkt opphold i andre land og som utleveres, vil få sine rettigheter ivaretatt i samsvar med internasjonale krav til rettferd.
Norge kan bli pioner
– Det er Justisdepartementet og evt. Kongen i statsråd som videre må beslutte endelig utlevering, sier politiadvokat Per Zimmer i Kripos i en pressemelding.
Til nå har ingen folkemordsmistenkte blitt utlevert til Rwanda, og Norge kan derfor bli det første landet som utleverer mistenkte til Rwanda.
Det foregår en rekke lignende saker i andre land, og den Europeiske menneskerettighetsdomstolen og Rwandatribunalet har åpnet for at slik utlevering kan skje.
Ifølge Kripos vil utlevering generelt være den beste løsningen slik at land som har opplevd krig og konflikter selv får dømme egne overgripere.
De mener at slike saker bare unntaksvis og dersom hjemlandet enten er uvillig eller ikke i stand til å gjennomføre en rettferdig rettergang, burde prøves i norske domstoler.
- SE NETT-TV (Saken fortsetter under):
Folkemord-tiltalt kan bli sendt ut av Norge
– Drev hatpropaganda
følge en rwandisk tiltale hadde Bandora en lederstilling i hutu-partiet MRND på 1990-tallet. Bandora selv innrømmer å ha drevet propaganda og rekruttering til partiet, men sier han meldte seg ut av MRND i 1992, to år før folkemordet.
I 1994 skal Bandora ha vært en innflytelsesrik forretningsmann med kontakter hos rwandiske ledere. Det var disse lederne som organiserte massedrapene på tutsier i 1994.
Ifølge rwandiske myndigheter oppfordret Bandora selv til drap over hutuenes hat-radio og han skal ha trent militsgrupper som deltok i massedrapet.
Løgn alt sammen, ifølge Bandora.
Bandora er likevel allerede dømt til livstid i gacaca-domstol, en såkalt folkedomstol, men uten at han selv var tilstede.
Søkte asyl i Belgia
58-åringen hevdet selv at han hadde flyktet fra Rwnada på grunn av forfølgelse.
Bandora satt fengslet i Malawi, men klarte å kjøpe seg fri slik at han kunne dra til Europa. Han har erkjent at han kom til Schengen med et falskt pass tilhørende en mann fra Malawi.
Passet skal han ha fått av bekjente der. Bandora søkte om asyl i Belgia, men ble sendt til Norge fordi belgiske myndigheter mener han først ankom Schengen-området i Norge.
Ifølge Dublin-avtalen har det første trygge landet enhver asylsøker kommer til, ansvaret for å behandle søknaden om beskyttelse.
