«Bestemor på anbud» blir advokatmat

«Nå blir det slutt på private sugerør i fellesskapskassa,» kunngjorde Rødts Bjørnar Moxnes da han signerte samarbeidsavtalen med det rødgrønne byrådet i Oslo.

Ett av løftene er at ingen kommersielle selskaper skal få drive sykehjem når dagens kontrakter går ut. Over hele landet, i byer som Bergen, Trondheim, og Moss, finner man lignende vedtak. Ideelle organisasjoner, derimot, er mer enn velkomne til drive sykehjem på oppdrag fra kommunen.

Under dagens regelverk er dette fullt lovlig.

Men neste år trer EUs anskaffelsesdirektiv i kraft i Norge. De nye reglene forbyr det offentlige å kjøre anbudsrunder der kun ideelle organisasjoner kan delta.

– Direktivet gir ikke anledning til å favorisere noen på grunn av eierskap. Kommunene kan ikke si at de kun skal ha ideelle, sier direktør for næringspolitikk i NHO service, Dag Ekelberg.

Komplisert juss

Linn Herning, nestleder i organisasjonen For Velferdsstaten, avviser at direktivet gjør det umulig for ideelle å drifte sykehjem samtidig som kommersielle skvises ut.

– Utelukking av kommersielle leverandører er ikke noe problem. Spørsmålet er samspillet mellom det offentlige og ideelle organisasjoner. Det krever det nye samarbeidsformer, sier hun til NRK.

Herning, som har gitt råd til Rødt i denne saken, mener at direktivet åpner for denne løsningen gjennom noe som kalles utvidet egenregi (se faktaboks).

Men advokater NRK har snakket med tviler på at organisasjoner som Kirkens Bymisjon kan drive sykehjem gjennom denne ordningen.

– Nei, det er ikke mulig så lenge det er selvstendige organisasjoner som er uavhengig av kommunen, sier Ane Grimelid, senioradvokat i Hjort. Advokatfirmaet har tidligere gitt juridisk bistand til både kommersielle og ideelle velferdstilbydere.

– Det høres ikke ut som en farbar vei. Utvidet egenregi forutsetter at det ikke er privat eierskap i selskapet det gjelder, og at oppdragsgiver, altså kommunen, har en kontroll over selskapet som svarer til den kontroll kommunen har over sine underliggende etater, sier Thomas Naalsund, partner i Kluge.

Må tenke nytt

Professor Finn Arnesen ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo deler denne oppfatningen. Men han utelukker ikke kommunene og private, ideelle organisasjoner kan finne løsninger.

– Det kan tenkes at en ideell organisasjon skiller ut sykehjemsdriften i egne enheter som kommunene får bestemmende innflytelse over, sier han.

• Ytring: Velferd på anbud
• Ytring: Bør vi konkurranseutsette drift av sykehjem?

Generalsekretær Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen, er overbevist om at det nye EU-direktivet gir rom for løsninger som gjør det mulig å bruke ideelle organisasjoner uten åpne anbudsrunder med kommersielle aktører.

– Det finnes muligheter til å samarbeide med ideelle gjennom å gi tilskudd, eller inngå langsiktige kontrakter før direktivet implementeres. Det finnes muligheter, og det finnes politisk vilje til å utforske dem, sier han til NRK.

Har klaget praksis inn til ESA

Advokatene i NHO Service, som representerer selskaper som kan tape store penger dersom de fjernes fra markedet, kommer til å følge nøye med på hvilke løsninger kommunene velger.

– Det er viktig for våre medlemmer og har høy prioritet hos oss, sier næringsdirektør Dag Ekelberg.

NHO Service mener også at dagens praksis, som tillater anbudsrunder der kun ideelle organisasjoner kan delta, er i strid med EØS-regelverket. I sommer klaget de saken inn for overvåkningsorganet ESA.

Sjansen for at også det nye direktivet fører til rettslige runder, er absolutt til stede.

– De konkurranserettslige spørsmålene blir ekstremt viktige for oss å følge, sier Ekelberg.

– Politikk, ikke juss

Mens NHO Service mener konkurranseutsetting fører til bedre kvalitet for de eldre, mener Rødt at systemet fører til at kommersielle selskaper «stikker av» med overskudd som heller skulle vært brukt på kommunens innbyggere.

– Men det ønsker ikke NHO Service å snakke om, derfor prøver de i stedet å gjøre dette til en debatt om juss, sier Bjørnar Moxnes.

– Det er opp til byrådet å sette politikken ut i praksis. De ekspertene vi har snakket med er trygge på at det fullt mulig for et demokratisk valgt kommunestyre å føre en politikk der vi ikke bruker skattepengene til å berike medlemmene til NHO Service, fortsetter Rødt-lederen.

– Rammer de eldre

Selskapene som driver de kommersielle sykehjemmene i Oslo liker dårlig Moxnes' retorikk om at de har et «sugerør ned i felleskassa».

– Det får stå på hans regning at han synes det er dumt at noen tjener penger. Jeg synes det er leit at Oslos eldre befolkning går glipp av den kvalitetsutviklingen som konkurranseutsetting gir, sier direktør for eldreomsorg i Norlandia care, Gunhild Bergsaker.

Hennes selskap driver Madserud, det første sykehjemmet i Oslo som blir påvirket av at politikerne ikke lenger ønsker kommersielle aktører velkommen.

Ifølge Bergsaker har de fått beskjed om at kommunen ikke ønsker å benytte seg av muligheten til å forlenge kontrakten. Sykehjemmet går dermed over i kommunale eller ideelle hender neste høst.

– Mange ansatte, beboere og pårørende uttrykker skepsis til endringen. Våre tilbakemeldinger viser at folk trives med Norlandia som drifter, sier hun.

Det store flertallet av de 15 kommersielle sykehjemmene i Oslo har kontrakter som går ut først i 2019, 2020 og 2021 (se tabell). Avtalene inneholder også muligheten for å fortsette to år lenger uten krav om ny anbudsrunde.

Mener konkurranse gir innovasjon

Det siste sykehjemmet som ble overtatt av kommersielle, Romsås sykehjem, kan i teorien fortsette til 1. september 2023. Selskapet som driver Romsås, Attendo velferd, håper politikerne ombestemmer seg i mellomtiden.

– Vi må bare brette opp ermene og drive sykehjemmet bra. Jeg tror den gode blandingen mellom ideelle, kommersielle og kommunale driftere har ført til en positiv utvikling og innovasjon i Oslos sykehjem, sier mediekontakt Geir Hansen.

I dag drives over halvparten av de 48 sykehjemmene i Oslo av private. 13 drives av ideelle organisasjoner, som Kirkens bymisjon og menigheter, mens 15 drives av kommersielle.