NRK Meny
Kronikk

Bør vi konkurranseutsette drift av sykehjem?

Konkurranseutsetting brer seg om i norske kommuner. Hvordan påvirker det eldreomsorgen?

Sykehjem

I dag er det få private kommersielle aktører som driver sykehjem, men trenden snur og det blir stadig flere. Hva vil det si for omsorgen?

Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX

Det finnes i dag ingen statistikk som viser nøyaktig hvor mange sykehjem som drives av private kommersielle selskaper. Ulike kartlegginger indikerer at det dreier seg om 20-30 - et lite antall med tanke på at Norge har over 1000 sykehjem. Det ser imidlertid ut som at det nå skjer en økning i antall kommuner som konkurranseutsetter, eller vurderer å konkurranseutsette sykehjem.

Økte interesse kan skyldes at det ble et borgerlig flertall i flere kommuner ved sist kommunevalg, men også at kommuner inspireres av NHO Service sine rapporter “Mer velferd for pengene”, som hevder at kommuner kan spare store beløp på å la kommersielle selskaper overta driften av sykehjemmene.

«Når NHO trekker frem Oslo som et vellykket eksempel på konkurranseutsetting er det viktig å være klar over at dette primært skyldes at sykehjemmene i Oslo har lavere grunnbemanning og andel sykepleiere sammenlignet med resten av landet.»

Anders Kvale Havig og Heidi Gautun Nova

Et eksempel er Kvinnherad kommune som på bakgrunn av rapportene har trodd at sykehjemkostnadene kan reduseres med 40 prosent dersom kommersielle selskaper overtar driften. Det er uheldig at kommunene tar beslutninger om å konkurranseutsette sykehjem på bakgrunn av NHO-rapportene.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Lavere bemanning og færre sykepleiere

Det er forsket lite på kommersielle sykehjem i Norge, inkludert bemanningssituasjonen. En studie vi har gjennomført viser imidlertid at Oslo, som er den kommunen med lengst og bredest erfaring med konkurranseutsetting, er en av kommunene i Norge med lavest grunnbemanning og andel sykepleiere.

Studien fra andre land viser at kommersielle sykehjem systematisk har lavere bemanning og andel sykepleiere enn ikke-kommersielle sykehjem.

Når NHO trekker frem Oslo som et vellykket eksempel på konkurranseutsetting og bruker ord som effektivisering og økt produktivitet, er det derfor viktig å være klar over at dette primært skyldes at sykehjemmene i Oslo har lavere grunnbemanning og andel sykepleiere sammenlignet med resten av landet.

Forskning vi har utført om kostnadsstrukturer i sykehjem viser at det er vanskelig å kutte kostnader av betydning på andre området enn på lønn (bemanning og andel faglærte) og pensjon.

LES OGSÅ: Verdas beste eldreomsorg

Bedre kvalitet?

På grunn av lite forskning og dårlig datakvalitet vet vi ikke om kommersielle selskaper drifter sykehjem med bedre eller dårligere kvalitet enn kommunene i Norge og andre nordiske land.

«Utenlandske undersøkelser viser at kommersielle sykehjem systematisk har flest liggesår, får flest avvik og mangler under offentlige tilsynsbesøk og mottar flest klager fra pasienter, pårørende og ansatte.»

Anders Kvale Havig og Heidi Gautun Nova

Dersom vi ser til land som Canada, Australia og USA, som har lang erfaring med kommersielle selskaper - og langt bedre verktøy for å måle sykehjemskvalitet - foreligger det en omfattende forskningslitteratur om eierskapsformer og kvalitet. Denne viser at kommersielle sykehjem systematisk har flest liggesår, får flest avvik og mangler under offentlige tilsynsbesøk og mottar flest klager fra pasienter, pårørende og ansatte.

FØLG DEBATTEN: NRKYtring på Twitter

Lønner det seg for kommunene?

I debatten om konkurranseutsetting vises det ofte til rapportene som er utarbeidet av NHO Service. Rapportene baserer seg på KOSTRA-data, som er data som kommunene rapporterer til SSB, samt data fra kommersielle sykehjem i Oslo og Bergen. KOSTRA-dataene har flere metodiske svakheter, og bør tolkes med varsomhet. Det er også problematisk at det gjøres sammenligninger mellom store kommersielt drevne sykehjem i landets to største byer og små kommunale sykehjem i mindre kommuner.

NHO-rapportene unnlater å opplyse om at anslagene ikke justerer for størrelse på sykehjem og avdeling, noe som er meget uheldig ettersom større enheter er vesentlig rimeligere i drift enn mindre enheter. Dermed kan små kommuner bli forledet til å tro at de kan spare store beløp på å la kommersielle overta driften av sykehjemmene.

«NHO-rapportene unnlater å opplyse om at anslagene ikke justerer for størrelse. Dermed kan små kommuner bli forledet til å tro at de kan spare store beløp.»

Anders Kvale Havig og Heidi Gautun Nova

I en undersøkelse som Forskningsstiftelsen Fafo nylig har gjennomført i fem kommuner som har konkurranseutsatt sykehjem forteller informanter at kommunene ikke kartlegger hele kostnadsbildet knyttet til konkurranseutsetting og bruk av private. Det sies imidlertid at kommunene samlet har betydelige kostnader knyttet til anbudsprosesser, utforming av egne tilbud, oppfølging av kontrakter og overvåkning av kvaliteten på tjenestene som leveres.

Kommuner har også blitt belastet med merarbeid på grunn av uforutsette hendelser i kontraktsperioden. Et eksempel som har fått omtale i media er Vinderen sykehjem i Oslo, hvor det kommersielle selskapet uten forvarsel sa opp avtalen etter seks måneders drift. Dette resulterte i at kommunen fikk et tap på flere millioner.

LES OGSÅ: Prioriteringene vi ikke vil høre om

Mye omdiskutert, men lite kartlagt

Til tross for at konkurranseutsetting av sykehjem får mye oppmerksomhet i den offentlige debatten, gjennomføres det ikke gode, systematiske og omfattende sammenligninger av kvalitet. Av flere grunner mener vi det er viktig at et nasjonalt organ utvikler et system som kartlegger kvalitet i omsorgssektoren.

For det første er det er i dag vanskelig å sammenligne kvalitet mellom kommuner og sykehjem siden undersøkelsene utføres på ulike måter (og med varierende kvalitet).

«Det er viktig at et nasjonalt organ utvikler et system som kartlegger kvalitet i omsorgssektoren.»

Anders Kvale Havig og Heidi Gautun Nova

For det andre kan måten undersøkelsene utføres og presenteres på være påvirket av hvilket bilde den politiske ledelsen i en kommune ønsker å vise fram.

For det tredje vil det være samfunnsøkonomisk lønnsomt at ett sentralt organ samler inn data.

Ved å utvikle et standardisert, enkelt og godt kvalitetsrapporteringssystem på nasjonalt nivå, vil det være mulig å sammenligne kvalitetsnivået i sykehjem med ulike eiere, men også mellom kommunale/ideelle institusjoner, som tross alt utgjør 97 % av landets sykehjem.