Det viser en rapport som Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning har laget for Finansdepartementet.
Rapporten bygger på en undersøkelse som omfatter 2500 arbeidsinnvandrere fra Pakistan, India, Tyrkia og Marokko.
50 prosent mot 87
Innvandrerne er født mellom 1936 og 1955, og de er sammenlignet med en kontrollgruppe etnisk norske menn i samme alder og med samme utdannelse.
I år 2000 arbeidet 50 prosent av innvandrerne, mot 87 prosent av dem i kontrollgruppen, skriver Dagens Næringsliv.
- Svakere motivasjon
Forsker Knut Røed mener det er hovedsakelig to grunner til dette. Den ene er at arbeidslivet ikke klarer å utnytte denne arbeidskraften på en stabil måte, altså å bruke den arneidskraften godt når det er gode tider.
- Vi ser helt klart at innvandrere er mer utsatt for konjunktursvingninger i arbeidsmarkedet i arbeidsmarkedet enn det nordmenn er, sier Røed.
- Den andre årsaken er at vi har et stønads- og trygdesystem som gir denne gruppen en svakere motivasjon til å komme tilbake i arbeid enn det mange andre har. Her er det kombinasjonen av at man oppnår nokså lav inntekt i arbeidslivet, og at vi har et trygdesystem som i veldig stor grad premierer den type familiestrukturer som mange innvandrer har: hjemmeværende ektefelle og mange barn, mener forskeren.
- Må ta rapporten alvorlig
Formann i Fremskrittspartiet Siv Jensen er ikke overrasket over tallene.
- Vi har nå et politisk flertall som mobiliserer for en kraftig økt arbeidsinnvandring til Norge. Jeg tror vi skal ta funnene i denne rapporten meget alvorlig og se på hva vi kan gjøre for å få svakhetspunktene vekk. Det er helt åpenbart at det er svakheter i trygdesystemet og arbeidsmarkedet.
Aslam Ahsan, arbeiderpartipolitiker og mangeårig talsmann for innvandrer i Norge, reagerer på at så mange lever på trygd, men mener det også bygger på andre årsaker enn dem forskerne trekker fram.
- Mange av disse innvandrerne har ingen utdannelse og dårlige språkkunnskaper.
(NRK)
