Stiller ingen krav til spesiallærerne

Først avgjør en gruppe høyt utdannede fagfolk om barna har utbytte av vanlig undervisning. Er svaret nei har eleven krav på spesialundervisning.

Der slutter kravet til spesialfaglig kompetanse.

For til tross for at elevene med behov for spesialundervisning er den gruppen elever med størst behov for å få tilpasset opplæring for å henge med i undervisningen, finnes det ingen krav om at læreren har spesialpedagogisk kompetanse.

Og det stopper ikke der.

Uskolerte og ufaglærte

Rapporten «Spesialundervisningen i grunnskolen under Kunnskapsløftet» beskriver spesialundervisningens kår i Norge de siste årene. Den gir et lite flatterende bilde av hvordan Norge forholder seg til elevgruppen som har krav på denne typen undervisning.

• Les rapporten her

Den peker også på at mye av ansvaret for gjennomføringen av spesialundervisningen legges på assistenter.

— En assistent har ingen pedagogisk utdannelse overhode. Det stilles heller ingen krav til annen formell kompetanse. Noen av assistentene har gjennomført videregående skole, andre har det ikke, og aldersspennet er fra 18 til 60 år, sier professor i pedagogikk Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark til nrk.no.

Han er én av fagfolkene bak rapporten som har laget rapporten på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

I verste fall betyr det at skolene ansetter personer med kun tiårig grunnskole som blir gitt ansvaret for å gi spesialundervisning helt opp til tiende klasse.

Uholdbart

Under arbeidet med rapporten fant Nordahl og medforfatter Rune Sarromaa Hausstätter at:

• 30 prosent av landets skoleledere opplyste om at assistenter ofte har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av spesialundervisningen knyttet mot skolefaglige mål.
• 10 prosent av skolelederne sier at assistentene alltid eller ofte utfører sine spesialundervisningsoppgaver alene uten lærer til stede.
• skoleledere, i den grad de bruker lærerutdannet personale til spesialundervisning, i mange tilfeller gir lærere som ikke fungerer bra i vanlige klasser ansvaret for spesialundervisningen.

— Dette er for øvrig minimumstall. Vi vet at skolelederne prøver i enkelte tilfeller prøver å «pynte» på resultatene, og tar man utgangspunkt i at det er 3 000 grunnskoler i Norge og at 43 198 elever i grunnskolen fikk spesialundervisning i 2008 får man et bilde av hvor mange dette gjelder.

Hadde for eksempel en tredel av matteundervisningen i vanlige klasser blitt gjennomført av ufaglærte, slik tilfellet er med spesialundervisningen, ville det blitt stoppet umiddelbart. Enten av foreldrene eller av sentrale myndigheter, sier Nordahl.

Større og større

Han får støtte av professor i pedagogikk Kamil Özerk ved Pedagogisk Forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo.

— Problemet med å sette ufaglærte eller folk uten spesialpedagogisk kompetanse til å undervise denne typen elever er at de ikke klarer å lukke læringsgapet mellom seg selv og sine jevnaldrende. Isteden blir dette gapet bare større og større, og vi får en situasjon der elever som først har kommet inn i et system med spesialundervisning må forbli der gjennom hele skoleløpet sitt, sier Özerk.

Og resultatet er at gapet mellom spesialelevene og de jevnaldrende bare øker og øker.

Det er ett av de andre hovedfunnene i rapporten. Nordahl og Hausstätter fant nemlig også ut at andelen som blir tilkjent spesialundervisning i Norge har økt med rundt 30 prosent, fra 5,6 til 7 prosent de siste årene, og at andelen elever som tas ut av klassen sin for å motta denne typen undervisning er nær fordoblet. Stikk i strid med politikernes ønske om mer integrering i vanlige klasser.

Økonomien bestemmer

Både Özerk og Nordahl mener det er én hovedårsak til funnene i rapporten: en stadig skrallere skoleøkonomi.

Det koster dyrt for elevene som får spesialundervisning.

— Jeg mener assistenter som gir spesialundervisning er til større skade enn nytte for elevene, og det har alvorlige negative virkninger for den elevgruppen som trenger det mest.

Husk at det alltid ligger en faglig vurdering til grunn for at disse elevene virkelig trenger spesialundervisning. Da er det et stort problem at økonomien og ikke spesialpedagogikken kommer i første rekke. Dette er de svakeste av de svake innen skolesystemet, sier Özerk.

Ikke tid

Kunnskapsdepartementet har informert nrk.no om at verken kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) eller noen andre i den politiske ledelse i departementet har tid til å kommentere funnene i rapporten før i neste uke.

Årsaken de oppgir er sykdom og at den politiske ledelse er opptatt av valgkamp.