– Det er ikke enighet om hvordan vi skal lande et opplegg som sikrer at vi får arbeidsplasser i industrien, at vi sikrer inntekter til staten, og at vi sikrer at vi får kortet ned veien til det grønne skiftet, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre rett etter møtets slutt.
Partiene tar en pause i forhandlingene til over helgen, hvor de vil se på de ulike modellene hver for seg.
– Dette haster ikke på timen, det viktige er å finne en god løsning, som etter Arbeiderpartiets syn bør samle bredt, sa Støre videre.
Senterpartiet, Frp og Arbeiderpartiet har ønsket direkte avskrivninger på både selskapsskatten og særskatten. Finansminister Jan Tore Sanner (H) har vært svært skeptisk til å gjøre endringer i selskapsskatten for selskapene, da det kan komme lignende krav fra andre næringer.
Korona-pandemien har ført til at etterspørselen etter olje har stupt. Det har også prisen på olje og gass.
Olje- og gassnæringen (sammen med NHO og LO) mener regjeringen må endre skattereglene midlertidig. Hvis ingenting skjer, er ordrebøkene snart tomme og titusener av arbeidsplasser står i fare.
Hva har regjeringen foreslått?
Regjeringen har foreslått å legge om oljeskatten i en avgrenset periode.
Hensikten er å frigjøre kapital som kan bidra til å sikre investeringer.
Hva sier selskapene?
Equinor sier at regjeringens forslag er for dårlig, og i praksis betyr en skatteøkning.
Flere store prosjekter står i fare hvis ikke Stortinget endrer på regjeringens forslag, blant annet elektrifiseringen av Melkøya.
SV og mindretallet mener også at leverandørindustrien bør reddes over den krisa som nå er oppstått.
De mener en alternativ vei å gå er å framskynde det grønne skiftet med oppdrag til verftene.
Hva diskuteres konkret på Stortinget?
I regjeringens forslag ble det blant annet foreslått å halvere den såkalte friinntekten fra 20,8 til 10 prosent. Friinntekten er den summen oljeselskapene kan tjene, før de må betale oljeskatt på 56%.
Det er etter alt å dømme flertall på Stortinget for å sette nivået på friinntekten høyere enn det regjeringen har foreslått.
Tidspunktet for når ordningen skal gjelde diskuteres også. Regjeringen har satt 2021 som tidsfrist, mens Stortinget diskuterer om det skal utsettes til 2022.
Stortinget har foreløpig ikke avgitt sin innstilling i saken, man håper å bli ferdig med forhandlingene i dag.
– Ganske likt
På spørsmål om det var selskapsskatten som var kjernen i uenigheten, sier Støre at han ikke ville gå inn på detaljer i forhandlingene.
– De tre opposisjonspartiene ser ganske likt på dette i form av hvilke modeller som trengs, sier Støre.
Hvis Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Frp kommer til enighet om en løsning, vil de ha flertall på Stortinget uten noen av regjeringspartiene. I likhet med Ap, ønsker Sp at forslaget får et bredt flertall på Stortinget.
– Jeg tror at regjeringen vil ha godt av å få en liten pause i helgen til å tenke seg om, sier parlamentarisk leder i Senterpartiet, Marit Arnstad.
– Vi har vært interessert i å finne en bred løsning, og det er vi fortsatt. Derfor vil jeg ikke gå inn på verken krav eller motkrav, tilbud eller hva vi har gitt, sier parlamentarisk leder i Høyre, Trond Helleland, til NRK.
Krevende forhandlinger
Diskusjonene har i praksis pågått siden regjeringen la fram sitt forslag til tiltakspakke for petroleumsnæringen i slutten av april. Et stort poeng her var å gjøre prosjekter på norsk sokkel mer attraktive å gjennomføre uten at det kostet staten for mye. Det skulle igjen sikre leverandørindustrien flere oppdrag og unngå for mange konkurser og oppsigelser.
Forslaget til regjeringen innebar gunstigere skattefradrag for investeringer, men samtidig en innstramming i den såkalte friinntekten. I sum medførte forslaget en skatteskjerpelse over tid, noe oljenæringen selv var skuffet over.
På Stortinget innledet partiene forhandlinger i finanskomitéen, men etter uker med diskusjoner ble forhandlingene løftet opp til parlamentarisk leder-nivå. De startet diskusjonene i går, og landet altså en løsning i dag.
Lover å ikke bruke endringer som brekkstang
For å få endringer i oljeskatten gjennom Stortinget, sendte Norsk Industri og Industri Energi fredag brev til statsministeren og forhandlingslederne på Stortinget, hvor de tok til ordet for direkte utgiftsføring av investeringer mot selskapsskatt.
De lover at resten av industrien ikke vil kreve samme endringer som oljenæringen – som finansministeren har advart mot.
– Vi garanterer at dette er en midlertidig ordning som vi krever, og at du ikke skal ha en presedens for andre næringer, sier forbundsleder i Industri Energi, Frode Alfheim, til NRK.
Faglig omstridt
VERFT I MINUS: Det er verft som Kleven i Ulstein politikerne mener er viktig å bevare. I mange år har verftet kjempet for å komme i pluss.
Foto: Per EideØkonomer og skatteeksperter er uenige i om skattegrepene er en god idé.
Kritikerne mener bransjen allerede har for gunstige skatteregler, og støtter seg blant annet på beregninger fra Finansdepartementet. Kritikerne peker på at reglene i teorien kan gjøre at prosjekter som er ulønnsomme for samfunnet blir lønnsomme for bedriftene etter skatt. De frykter overinvesteringer på norsk sokkel, og at flere av prosjektene vil ende opp med å koste staten penger. De mener dagens grep forsterker en allerede uheldig effekt.
Tilhengerne mener kritikerne henger seg opp i en teoretisk problemstilling som ikke finnes i praksis. De peker på at selskapene krever så store økonomiske sikkerhetsmarginer (avkastningskrav) i sine prosjekter at et prosjekt «på vippen» aldri vil bli gjennomført. Tilhengerne mener problemet med investeringer er motsatt: At selskapene har så store krav til forventet lønnsomhet at flere samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter ikke blir gjennomført. Riksrevisjonen påpekte dette i en rapport i 2015.
