Mener Huitfeldt-usikkerhet svekker Norge

Tirsdag meldte flere medier at det diskuteres internt i Arbeiderpartiet om Anniken Huitfeldts videre skjebne som minister. Diskusjonene har pågått helt siden august da Huitfeldt opplyste om ektemannens ukjente aksjehandler. Uheldig mener Tormod Heier, professor ved Forsvarets høgskole:

– I tidene vi lever i trenger Norge stabilitet i ledelsen av utenrikspolitikken. Norge befinner seg i en veldig strategisk utsatt situasjon akkurat nå.

Heier peker på at Norge er blitt langt viktigere strategisk for Washington: Putin truer jevnlig med atomvåpenarsenalet, og de farligste styrkene oppholder seg rett på den andre siden av norskegrensen. Nemlig på Kolahalvøya der den russiske nordflåten ligger.

I tillegg har norsk gass blitt langt viktigere for europeisk stabilitet, etter at importen fra Russland er strupt.

Direktør ved Fridtjof Nansens Institutt Iver B. Neumann, oppfordrer statsministeren om raskt å avklare Huitfeldts status i regjering:

– Jeg mener det er uheldig at Huitfeldt er i limbo. Nå er det er opp til Statsministerens kontor å lukke disse spekulasjonene.

Neumann mener Huitfeldt gradvis har styrket seg i sine to år som utenriksminister og har fremstått stadig mer stødig helt inntil aksjesaken til mannen dukket opp. Han mener usikkerheten som siver ut fra Statsministerens kontor skader henne, og dermed også Norge.

Etter det NRK får opplyst har LO-ledelsen fått beskjed at Anniken Huitfeldt vil bli byttet ut som Utenriksminister. Alt tyder på at Espen Barth Eide trer inn i denne rollen.

En sterk utenriksminister kan utrette store ting

Utlandet merker seg at vår egen utenriksminister sitter usikkert i stolen. Det sier seniorforsker Halvard leira ved NUPI. Han mener en svekket utenriksminister går glipp av muligheter for Norge:

– Hvis du tror at sjefen kan bli sagt opp, så er du ikke så interessert i hva sjefen har å si. Og du er kanskje mindre villig til å gi noe i diskusjoner. En minister som oppfattes som svak eller som sitter på oppsigelse vil ha problemer med å få gjennomslag i forhandlinger.

En sterk utenriksminister kan derimot utføre stor ting, tross Norges begrensede størrelse og makt.

Leira trekker frem Jonas Gahr Støres arbeid med delelinjen mellom Russland og Norge i Barentshavet da han var utenriksminister i 2005-2009:

– Det er kanskje en av de største utenrikspolitiske bragdene en norsk utenriksminister har utrettet de siste 40 år. Mye takket være at Støre var en solid motpart.

Den gang satt Sergej Lavrov, som nå, i det russiske utenriksdepartement. Leira mener Støres solide posisjon i Stoltenberg-regjeringen og respekten han nøt internasjonalt gjorde at han klarte å hale i land den svært etterlengtede avtalen med Lavrov:

– De to hadde åpenbart respekt for hverandre. Noe jeg tror bidro sterkt til at Lavrov gikk med på avtalen med Norge.

– En deal som er så god at russiske nasjonalister har vært forbanna på den siden den ble inngått.

Victoria terrasse skaper stabilitet

Når det er uro rundt en minister trer det norske embetsverket inn, sier Tormod Heier. UD har et mektig embetsverk, med over 2.500 ansatte, det største embetsverket av samtlige.

– De holder hjulene i gang, slik at lille Norge ikke signaliserer utad, hverken til Midtøsten eller til USA eller til Russland, at det er noen store kriser eller endringer i norske prioriteringer eller oppfatninger.

– Sånn sett er det en veldig styrke med disse faglig tunge embetsmennene som har sittet i de samme stillingene i 20–30 år.

Det er ventet at Støre skal snakke med Huitfeldt i dag.