Høyres Henrik Asheim om streiken: – LO får diktere for mye

– Jeg forstår godt at de streiker, sier Høyres Henrik Asheim om streiken som startet fredag morgen. Han var forsknings- og høyere utdanningsminister i Erna Solbergs regjering. Nå er han første nestleder i partiet og sitter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

Akademikerne og Unio gikk ut i streik fredag morgen etter at de ikke ble enige med staten i årets lønnsoppgjør.

Universiteter, høgskoler og regjeringsapparatet blir rammet.

Grunnen til streiken er at staten vil at alle de fire arbeidstakerorganisasjonene igjen skal ha lik tariffavtale. Det godtar ikke Unio Stat og Akademikerne og brøt forhandlingene. LO Stat og YS Stat ble derimot enige med staten.

– Når man nå egentlig gir LO en blankofullmakt og alle skal ha den samme tariffavtalen, med ulike utgangspunkt, skjønner jeg godt at Unio og Akademikerne går ut i streik, sier Asheim.

Han støtter de streikende og mener det må være mulig å bruke lønn lokalt på arbeidsplasser for å rekruttere eller beholde folk.

– Det betyr ikke at man får mer penger enn de andre, men at man kan forhandle lokalt.

– LO får diktere for mye

– Det man ser nå er at de andre organisasjonene enn LO settes på sidelinja og LO får diktere for mye, sier Asheim.

Han er kritisk til regjeringens rolle.

– Da blir trepartssamarbeidet vårt i Norge til et topartssamarbeid mellom Arbeiderparti-Senterparti-regjeringen og LO, mens de andre arbeidstakerne blir satt på sidelinja.

Karianne Oldernes Tung (Ap), digitaliserings- og forvaltningsminister, er helt uenig.

– Vi er opptatt av lik lønn for likt arbeid, uavhengig av hvor du er organisert, sier hun.

Hun mener tilbudet staten har kommet med er et godt tilbud.

– Vi har strukket oss langt, og det er synd Unio og Akademikerne ikke har kommet oss i møte, sier Tung.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik mener det er både riktig og viktig at LO er en maktfaktor i arbeidslivet.

– Vi representerer alle deler av det norske arbeidslivet og er like store som de andre tre organisasjonene til sammen. Det er riktig at vi er en maktfaktor, og det skal vi fortsette å være, sier Hessen Følsvik til NRK.

Asheim frykter utviklingen.

– Jeg er redd for at LO får for mye makt som går utover andre arbeidstakere som har andre interesser, sier han.

Han mener at Akademikerne og Unio, som er selvstendige forbund, må kunne forhandle på selvstendig grunnlag.

– Det betyr ikke at de får større rammer enn noen andre, men det å ta fra dem retten de har til å forhandle på sin måte, går også utover de fagorganisertes rettigheter.

– Staten overkjører

Begge fagforbundene som er i streik mener at avtalen staten la på bordet, ville gitt deres medlemmer dårligere vilkår.

– Vi aksepterer ikke at staten overkjører våre medlemmer med tvang, sier forhandlingsleder Guro Lind for Unio Stat.

For staten var det avgjørende å få til en felles avtale for Akademikerne, Unio, LO og YS.

– Ulike avtaler kan bidra til økte forskjeller og det kan jeg ikke forsvare, sier digitaliserings- og forvaltningsministeren.

Hun mener staten har strukket seg langt for å prøve å komme til enighet.

– Vi er opptatt av at medlemmene i Unio, Akademikerne og i YS stat skal ha samme lønnsøkning som det man har i LO. Det er viktig i en tid hvor vi har høy rente og prisvekst, at folk får bedre råd og at alle sammen får ta del i denne lønnsøkningen, sier Tung.

Ønsker lokale forhandlinger

– Vi ønsker at partene skal få forhandle lokalt, sier Kari Nordli, leder i Akademikerne Stat.

Både Akademikerne og Unio mener at staten og regjeringen selv har valgt streik.

– De statlige virksomhetenes behov for å beholde og rekruttere den kompetansen de trenger for å løse sine samfunnsoppdrag, er blitt underordnet behovet for å tekkes regjeringens støttespillere i LO, mener Nordli.