Hopp til innhold

Høyre: Uetisk å ta i bruk ny metode og tillate barn med arvestoff fra tre personer

Høyre vil si nei til mitokondriedonasjon. – Vi vet rett og slett ikke hva slags konsekvenser det vil ha for et barn født på denne måten, sier Sveinung Stensland, helsepolitisk talsperson for Høyre.

Mitokondriedonasjon

Mitokondriedonasjon: Verdens første barn med DNA fra to kvinner og én mann ble født i 2016. Nå ønsker arbeiderpartiet at det også skal bli mulig i Norge.

Foto: Jeff Chiu / AP

Arbeiderpartiet ønsker å tillate prøverørsbarn med fra DNA tre personer for å skille ut defekte mitokondrier, det ønsker ikke Høyre.

– Jeg mener at Ap er oppsiktsvekkende lite opptatt av føre var prinsippet, dette en eksperimentell metode med dårlig avklaring av effektene, sier Stensland (H).

I 2016 sa Bioteknologirådet at de ikke ville åpne for mitokondriedonasjon med det første, det holder de fortsatt fast ved.

Kristin Halvorsen leder Bioteknologirådet

RISIKO: Kristin Halvorsen som er leder for Bioteknologirådet mener at man fortsatt vet for lite om mitokondriedonasjon.

Foto: Berit Roald

– Vurderingene vi gjorde i 2016 står fremdeles. Det er fordi hovedvekten bak Bioteknologirådet går på at det er en risiko i forhold til en såpass umoden behandling, sier Kristin Halvorsen leder i Bioteknologirådet.

– Vi ønsker debatt

Ved mitokondriedonasjon fjernes de defekte delene av cellen med arvemateriale hos mor og erstattes med det friske mitokondrier fra en donormor, deretter blir det befruktet av fars sædcelle og satt inn i mors livmor.

Ingvild Kjerkol på Ap-talarstol

JA til donasjon: Ap vil tillate prøverør med celler fra tre personer.

Foto: Erlend Blaalid Oldeide / NRK

– Det er kvinner som ville prøvd behandlingsmetoden om den hadde vært tilgjengelig, sier Ingvild Kjerkol, Helsepolitisk talskvinne i Arbeiderpartiet.

Hittil er det kun registrert to barn som er født med hjelp fra denne metoden, ett i Mexico og ett i Ukraina.

– Dette er så langt en veldig eksperimentell behandling, det er født to barn i verden så vidt vi er kjent med, sier Halvorsen.

Hun mener at det er en del risikoer knyttet til behandlingen.

– Det er noen risikoer knyttet til metoden. Man ikke kan være helt sikker på at man har fått bort alle de syke mitokondriene, det er ikke en 100 prosent sikker behandling, sier Halvorsen.

– Uetisk med å ta i bruk nye metoder

Storbritannia er eneste landet i verden som har godtatt denne behandlingen.

Sveinung Stensland, helsepolitisk talsmann Høyre

NEI: Høyre mener det er uetisk å ta imot nye metoder, som man ikke vet effektene til.

Foto: Stortinget

– Det er nok en grunn til at det kun er Storbritannia som sier ja. Vi vet ikke nok om behandlingen til å si at den er trygg, sier Sveinung Stensland (H).

Bioteknologirådet og Helsedirektoratet har tidligere sagt nei til behandlingsformen.

– Det er kun en av de 14 i rådet som mener man har god nok kunnskap til å tillate metoden. Det samme mener Helsedirektoratet, sier Stensland.

Stensland mener det også er etiske aspekter ved behandlingen.

– Det blir sagt at det er få gener, men det er en faktor at arvematerialet i mitokondrier blir overført til et nytt egg, vips så har du et barn med tre foreldre, sier han.

Lederen i Bioteknologirådet sier at de etiske motforestillingene ikke var grunnen til at de sa nei.

– Det er 37 gener i mitokondriene og 23.000 gener i cellekjernen, det er veldig lite, sier Halvorsen.

Det betyr at bare 0,1-0,2 prosent av barnets DNA vil komme fra kvinnen som har donert eggcella.

Forslaget fremmes av Arbeiderpartiet på Stortinget i begynnelsen av mai.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger