Høyre vil teste ekstra ungdomsskoleår: – Kan være smart

Klokken 10 i dag legger Høyre fram sin egen ungdomsskolereform.

Der foreslår partiet at kommuner bør kunne teste ut å flytte ett skoleår fra barneskolen til ungdomsskolen, slik at ungdomsskolen blir fire år og barneskolen seks år.

I dag er som kjent barneskolen sju år og ungdomsskolen tre.

Målet er å gjøre elevene bedre i stand til å mestre ungdomsskolen.

– Det kan fort hende at det er bedre, for jeg har blitt mer skjerpet nå enn jeg var i 9., sier Lars Hansen, også han 10.-klassing ved Vollebekk skole.

– Hvis jeg hadde vært her enda et år, hadde jeg kanskje fått enda bedre karakterer, sier han, og erkjenner samtidig at han er usikker på effekten av et ekstra år på ungdomsskolen.

Noor Khalil i samme klasse tror mer tid på ungdomsskolen kunne gitt bedre oppfølging fra lærere og en enklere overgang til det å få karakterer.

– Det kan nok være litt smart, sier hun.

Mer tilvenning

NRK får ta en kikk på Høyres tiltak når Erna Solberg og Jan Tore Sanner har inviterer oss med til Vollebekk skole i Oslo.

Hensikten med reformen er å ta grep allerede på ungdomstrinnet for å få flere til å fullføre videregående opplæring.

Fire år på ungdomsskolen er et grep Høyre mener kan gi mer tid til å venne seg til krav og fagoppdeling på ungdomsskolen.

– Det å starte litt tidligere på ungdomsskolen gjør at man venner seg til forventningene, sier Høyre-leder Erna Solberg til NRK.

– Det er veldig viktig å huske på at ved siden av å begynne på ungdomsskolen og få karakterer for første gang, er det veldig mye annet som skjer når du er ungdom, sier hun.

Nye plikter

Høyre vedtok en reform for ungdomsskolen på sitt landsmøte våren 2021. Men siden har partiet jobbet videre med nye forslag, ifølge utdanningspolitisk talsperson Jan Tore Sanner.

Dette er noen av forslagene han og Solberg legger fram senere i dag:

• Et nasjonal register for fravær i grunnskolen og plikt til oppfølging fra dag én.
• Plikt for skolene til å gi intensivundervisning i lesing, skriving og regning til de som sliter.
• Mer fleksibilitet med timefordelingen – åpning for mer realfag.
• En ny «bachelor-oppgave» – et obligatorisk tverrfaglig prosjekt, med karakter – en tverrfaglig prosjekteksamen.
• Gjeninnføre krav til kompetanse i matematikk, norsk og engelsk og vurdere å utvide kravet til andre fag.

– Mange går ut av ungdomsskolen med de samme problemene som de kom inn med. Vi trenger å sørge for at ungdomsskolen løser mer enn lese- og skriveutfordringene, sier Erna Solberg.

– Du hadde åtte år på deg i regjering, hvorfor gjorde du ikke mer med dette da?

– Vi jobbet mye med fullføringsreformen, en stor satsing for lærerne og tidlig innsats. Da var det naturlig at vi gikk til valg på å gjøre noe med ungdomsskolen. Vi kan ikke gjøre alt samtidig.

– Slår inn åpne dører

Neste år kommer regjeringen med sin egen reform for ungdomsskolen.

Men Høyres forslag om en utvidet ungdomsskoletid er det ingen uenighet om, ifølge Arbeiderpartiets Elise Waagen.

– Her slår de inn åpne dører. Vi er helt enige om at ungdommer og elever skal få tilpasset undervisning på det nivået de til enhver tid er på, sier hun til NRK.

Høyres reform svarer ikke på utfordringen med dalende motivasjon blant ungdomsskoleelever, mener Aps utdanningstopp på Stortinget.

– Altfor mange sliter med stress, press og psykisk helse. Så vet vi at det er altfor mange som går ut av ungdomsskolen med for svake resultater til å ha en mulighet til å gjennomføre videregående skole, sier Waagen.

– Høyres svar på det er å innføre én time ekstra naturfag, en «bachelor» på ungdomsskolen og «avskilte» flere tusen lærere. Det mener jeg er helt feil medisin.

«Avskilting»

I Hurdalsplattformen lover nemlig regjeringen å fjerne «avskiltinga» av lærere som er utdannet før 2014.

Men Høyre vil i sin reform «sikre at lærere som underviser i norsk, engelsk og matematikk har faglig fordypning i faget i tråd med Solberg-regjeringens krav til fordypning i undervisningsfag».

Partiet vil også vurdere å utvide kompetansekravet til andre fag.

– Det er viktig at elevene møter kvalifiserte lærere i klasserommet. Vi vet at de lærerne som har fått etter- og videreutdanning i norsk, engelsk og matematikk, selv sier de er blitt bedre til å undervise, sier Jan Tore Sanner.

– Er ikke dette en oppskrift på lærermangel?

– Nei, vi har sørget for nesten 5000 flere kvalifiserte lærere i norske klasserom. Vi gjeninnførte et videreutdanningsløft hvor 50 000 lærere fikk tilbud om etter- og videreutdanning.