– Viser at folk har mistet troen på helsevesenet

Rekordmange nordmenn er forsikra mot å ende opp i helsekø. Ap tar utviklinga med ro, mens Høyre hevder velferdsstaten er i fare.

Fedmeoperasjon

300.000 nordmenn har ved utgangen av 2011 en eller annen form for privat forsikring mot helsekø. Ifølge FNO er det er en økning på 28 prosent sammenlignet med året før (arkivfoto).

Foto: Nyhetsspiller

Bent Høie (Høyre)

Bent Høie, Høyre.

Foto: Erlend Aas / Scanpix
Are Helseth

Are Helseth, Ap.

Foto: Su Thet Mon / NRK

– Det er et uttrykk for at tilliten til den norske modellen svekkes.

– Jeg er ikke bekymra, folk må bruke pengene sine på det de vil.

Det første sitatet tilhører høyremannen Bent Høie. Det andre Aps helsepolitiske talsmann, Are Helseth.

De to har helt ulike syn på tallene fra Finansnæringens fellesorganisasjon (FNO) som viser at 300.000 nordmenn har en forsikringsordning som gjør at de får behandling fortere enn andre.

– Betaler dobbelt

Som Aftenposten skriver i dag er det tre ganger så mange som i 2006.

Høyre mener utviklinga på sikt kan sette den norske modellen med gratis helsetjenester i fare.

– Tilslutninga til velferdsstaten svekkes når folk ser seg nødt til å tegne private forsikringer i tillegg til å finansiere helsevesenet over skatteseddelen, sier Høie.

Da han la fram Høyres visjoner for Norge sist uke, brukte han veksten i private sykeforsikringer til å argumentere for at flere offentlige helsekroner bør bruker til å betale private leger og sykehus.

– Vellykket markedsføring

Men den analysen går ikke Arbeiderpartiets Are Helseth med på. Han mener helseforetakene allerede samarbeider godt med private spesialister og sykehus.

– Men det blir ikke flere leger og sykepleiere av å flytte fagfolk over til private sykehus, sier han og legger til at kun det offentlige kan sikre helsetjenester over hele landet.

Ifølge den tidligere legen skyldes veksten i private forsikringer både lange ventelister og aggressiv markedsføring fra forsikringsselskapene.

– Selskapene har et særlig ansvar for å få fram hva behandlingen ikke dekker, sier han og legger til:

– Fortsatt er det slik at fellesskapet tar seg av de store utfordringene, heldigvis.

Bedrifter vil unngå ansatte i helsekø

Veksten i såkalt behandlingsforsikring skyldes stort sett økt pågang fra bedrifter som kjøper forsikring for alle sine ansatte. Ni av ti nordmenn under denne ordninga er dekket gjennom arbeidsgiver.

Et viktig salgsargument fra forsikringsselskapene er at sykefraværet går ned når de ansatte har private ordninger.

«Rask behandling ved sykdom eller skader gjør at nøkkelpersoner og medarbeidere kommer fortere tilbake til jobb. Sykefraværet blir redusert, og bedriften får lavere kostnader ved sykdom,» skriver blant annet Storebrand på sine nettsider.

– Påvirker ikke sykefraværet

Men en Sintef-rapport fra 2009 fant ingen sammenheng mellom sykefravær og helseforsikring.

«Undersøkelsen viser at det ikke er mulig å se noen forskjell i utviklingen av sykefraværet hos de som har og de som ikke har privat helseforsikring,» slår rapporten fast.

Ifølge Sintef-forsker Karl-Gerhard Hem er private forsikringsordninger imidlertid et viktig frynsegode for å blidgjøre de ansatte og gjøre bedriften attraktiv.

– Det blir brukt som et gode for de ansatte. Det blir som et lønnspålegg, sier han til NRK.no.

Frykter B-lag av pasienter

Likevel er Høie bekymra for at økningen i private helseforsikringer fører til et klassedelt helsevesen, der de uten private ordninger bokstavelig talt havner bakerst i helsekøa.

– Det blir et klasseskille, sier han.

Tall fra forsikringsselskapene viser at stadig flere med helseforsikring faktisk benytter seg av de private behandlingstilbudene forsikringen åpner for.

Storebrand har opplevd en økning på 33 prosent fra 2008 til 2011.

Også Codan forsikring melder om en markant økning.

Mens sju prosent av kundene med behandlingsforsikring benyttet seg av tilbudet i 2007, hadde andelen vokst til 15 prosent i 2001.

– Vi tror årsaken er sammensatt, men lange helsekøer spiller nok en rolle, sier informasjonssjef Mari Bræin Faaberg til NRK.no.

Påvirkes av lange køer

En studie av samfunnsøkonom Karl Ove Aarbu viser at det er sammenheng mellom hvor lange ventelistene er i en region, og hvor mange privatpersoner som kjøper helseforsikring.

«Kjøpsannsynligheten påvirkes av både kortsiktige og langsiktige ventelister, men først dersom ventelistene i en region har befunnet seg på et konsistent høyt nivå over en årrekke,» skriver han i en artikkel i Magma i 2008.

Innrømmer lange ventelister

De siste tallene fra norsk pasientregister viser at gjennomsnittlig ventetid ved norske sykehus er rundt 80 dager. I ti prosent av tilfellene brytes også fristen.

– Vi erkjenner at det på noen områder ikke er så godt som vi ønsker, sier Helseth om ventelistene.

Men han tror ikke helsekøen alene er årsaken til at flere tegner private forsikringer.
– Jeg tror vi må forholde oss til denne veksten i et samfunn der flere har god råd, sier han.

Betaler av egen lomme


Men nordmenn kjøper ikke kun forsikring for å slippe lange køer. Mange frykter også de økonomiske konsekvensene dersom de blir akutt syke.

Tall fra FNO viser at 208.000 nordmenn hadde tegnet såkalt kritisk sykdomsforsikring ved utgangen av 2011. Ifølge Aftenposten var tallet 78 000 i 2005.

Kun én av ti som har slik forsikring har det gjennom jobben. Resten betaler ut av egen lomme, og kan regne med en enkeltutbetaling fra forsikringsselskapet dersom de rammes av alvorlig sykdom som hjerteinfarkt eller kreft.

– Det er ikke bare er luksussegmentet som tegner slik forsikring, sier Høie.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger