NRK Meny
Normal

Klinge: – Guttebarn har ikke samme rettsvern som jenter

Dødsfall etter kjønnslemlestelse av jenter straffes med inntil ti års fengsel. – Bør være samme straff hvis guttebarn dør etter omskjæring, krever Jenny Klinge (Sp).

Jenny Klinge Sp

KAMPSAK: Jenny Klinge i Senterpartiet mener guttebarn som dør eller blir alvorlig skadet etter omskjæring ikke har noe rettsvern i Norge, og krever samme straff som ved kjønnslemlestelse. – En håpløs sammenligning, svarer Det mosaiske trossamfunn.

Foto: Siv Sandvik / NRK

Nå vil hun ta opp saken med helseminister Bent Høie (H) og justisminister Anders Anundsen (Frp).

– Det kan ikke være slik at når en gutt dør, så straffes det ikke i det hele tatt, mens om en jente dør så kan det straffes med ti år. Et liv er like mye verdt, uansett om det er en gutt eller en jente, sier stortingsrepresentanten.

Under spørretimen i Stortinget onsdag vil hun spørre regjeringen hva de har tenkt å gjøre for å sikre gutter som skades eller dør av omskjæring det samme rettsvernet som jenter som rammes av alvorlige skader etter kjønnslemlestelse.

I Norge finnes det ingen egen lov som regulerer rituell omskjæring av gutter. Et forslag til lovregulering har vært ute på høring, og helseminister Bent Høie (H) varslet før jul at han vil komme med et lovforslag i løpet av våren.

Høringsutkastet åpner for at omskjæring av gutter skal skje i spesialisthelsetjenesten. Det kan også bli aktuelt å tillate at andre utfører inngrepet innenfor klare rammer.

Helst ser Jenny Klinge at omskjæring av gutter, der forhuden på penis fjernes, blir forbudt på lik linje med kjønnlemlestelse av jenter.

Leder og forstander Ervin Kohn, Det mosaiske trossamfunn

OPPRØRT: Ervin Kohn, leder og forstander i Det mosaiske trossamfunn, mener Klinge bommer grovt når hun sammenligner omskjæring av gutter med kjønnslemlestelse av jenter.

Foto: Siv Sandvik / NRK

– Men hvis regjeringen ikke har guts nok til å forby det, og heller vil regulere praksisen, så må de gå inn i lovverket og straffeloven for å finne ut hvordan de kan gi samme rettsvern til gutter dersom det oppstår skade eller død.

I høringsutkastet fra 2011 foreslås det at den som bryter de foreslåtte reglene om rituell omskjæring av guttebarn skal straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder.

Forstander: Etisk overtramp av Klinge

Klinge mener det er altfor svakt, og viser til at loven mot kjønnslemlestelse av jenter har en strafferamme på ti år «dersom inngrepet har som følge død eller betydelig skade på legeme eller helbred».

– Se for deg at et lite guttebarn dør av omskjæring i Norge, og samme dag dør et lite jentebarn av det samme. Vi kan ikke ha det sånn at det siste dødsfallet straffes med ti års fengsel, mens det første medfører fengsel i tre måneder, sier stortingsrepresentanten.

Ervin Kohn, som er leder og forstander i det Mosaiske
trossamfunn i Oslo, mener Klinge begår et etisk overtramp når hun sammenligner rituell omskjæring av gutter med kjønnslemlestelse av jenter.

– Det er to helt forskjellige ting. Hun forsøker her å argumentere mot omskjæring av guttebarn ved å sammenligne det med noe det ikke er, og det er uetisk.

– Men ser du at det er en problemstilling at guttebarn som dør etter en rituell omskjæring ikke har det samme rettsvernet som et jentebarn som dør av kjønnslemlestelse?

– Selv om man kaller begge deler en rituell handling, så er jeg ikke med på premisset om å sammenligne. Det å bli skadet etter inngrep har vi allerede rettsregler mot, sier Kohn og viser til straffelovens paragraf 229 om legemsbeskadigelse.

Kjønnslemlestelse har vært forbudt i Norge siden 1995, mens omskjæring av gutter er lovlig og praktiseres i store deler av verden. Skikken er mest utbredt blant jøder og muslimer, men omskjæring er også vanlig blant kristne og ikke-troende i land som USA.

– Jeg synes det er uetisk å sammenligne omskjæring av guttebarn med kjønnslemlestelse, som er forbudt i alle land, sier Kohn.

– Men dersom en omskjæring av en gutt fører til dødsfall eller alvorlig skade, hva er problemet med å ha en egen bestemmelse i straffeloven som sier noe om hvilken straff det skal medføre for de ansvarlige?

– Dette er et forsøk på å «snikkriminalisere» et helt kurant inngrep, sier han og trekker fram kosmetiske inngrep på barn med utstående ører.

– Skal vi få det inn i straffeloven dersom en slik operasjon går galt, spør Kohn retorisk.

Frikjent etter omskjæring med saks

Men ifølge Jenny Klinge er det nok av eksempler som viser at det er behov for et strengere rettsvern av gutter som dør eller får skader som følge av omskjæring.

I 2008 ble en 67-åring tiltalt for legemsbeskadigelse etter at han angivelig klippet forhuden av to mindreårige gutter med en saks. Omskjæringen ble utført på et asylmottak i Sunndal, og én av guttene skal ha fått smerter i etterkant. Mannen ble imidlertid frikjent i Nordmøre tingrett i 2009. Begrunnelsen var at foreldrene hadde tatt initiativ til det hele, og at omskjæring av gutter ikke er straffbart. Bistandsadvokatens krav om erstatning ble også avvist.

Våren 2012 døde en to uker gammel gutt av komplikasjoner to dager etter at han var blitt omskåret på et legekontor i Oslo.

De involverte legene har mottatt varsel om mulige sanksjoner, men Helsetilsynet opplyser til NRK at saken ennå ikke er ferdigbehandlet. Legene har ikke vært suspendert, og politiet avventer Helsetilsynets avgjørelse før de eventuelt tar saken videre.

– Jeg mener dødsfall og alvorlig skade bør medføre like strenge straffer, uavhengig om det rammer jenter eller gutter. Det er ingen grunn til at man skal straffes mindre for å forårsake alvorlige skader på en guttunge enn på en jentunge, sier Klinge.

– Mosaisk trossamfunn mener det blir helt feil å sammenligne rituell omskjæring av gutter med kjønnslemlestelse av jenter. Hva sier du til det?

– Det er ingen tvil om at omskjæring av jenter medfører store skader. Kjernespørsmålet her om man skal tillate at det blir utført unødvendige medisinske inngrep på småbarn som ikke kan si nei, sier Klinge.

– Slår under beltestedet

Selv ønsker hun at det skal innføres 18-års aldersgrense for omskjæring av gutter. Hun er ikke alene.

Da den rødgrønne regjeringen sendte ut forslag om lovregulering i 2011, tok flere tunge høringsinstanser til orde for at omskjæring av guttebarn bør forbys. Både Legeforeningen, Sykepleierforbundet, Barneombudet, Human-Etisk Forbund, Ressurssenteret for menn og Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo ønsker slutt på praksisen.

Ifølge Helsedepartementet blir om lag 2000 gutter omskåret i Norge hvert år, mange av dem privat og uten faglig kontroll.

Ervin Kohn i Det mosaiske trossamfunn ønsker en lovregulering velkommen, men han avviser påstandene om at rituell omskjæring av guttebarn er skadelig.

– For den lille jødiske minoriteten fungerer dagens system helt utmerket, men den muslimske minoriteten vil få et bedre tilbud med en lovregulering, sier Kohn.

Han anslår at i snitt fem jødiske guttebarn omskjæres hvert år i Norge. Ritualet utføres av en trent «mohel» som er utdannet og autorisert til å utføre jødiske omskjærelser.

Kohn mener Jenny Klinge slår under beltestedet når hun sammenligner kjønnslemlestelse av jenter med det ritualet det jødiske folk har utført i årtusener.

– Et enstemmig FN har sagt at kjønnslemlestelse av jenter og kvinner er en forbrytelse. Det har vært praktisert av 29 land i Nord-Afrika, og det er også forbudt der. Alle er enige om at det en grotesk handling.

Hva synes du om at Jenny Klinge også vil forby omskjæring av guttebarn?

Jeg synes det er helt håpløst. Det dreier seg om religionsfrihet, og det dreier seg om menneskerettigheter. Vi behøver ikke den debatten lenger, sier Kohn.

– Hun mener dette er et unødvendig inngrep som i ytterste konsekvens setter liv og helse i fare?

– Det har vi dokumentasjon på at det ikke gjør. Vi har hennes syn på at det er unødvendig, og så har vi mange vitenskapelige rapporter som sier at det er nødvendig.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger