«Den ene talte sitt eget regjeringsparti midt imot. Den andre ble dømt for å bruke ikkevold mot Norge. Den tredje reddet over 20 unge menneskeliv på Utøya,» skriver Ny Tid om de tre vinnerne.
Det er første gang siden oppstarten at Ny Tid har kåret flere enn én person til vinner av den årlige prisen.
Gikk imot moderpartiet
Den 10. april i år gikk nestleder i Oslo AUF, Prableen Kaur, opp på talerstolen på Arbeiderpartiets landsmøte som den første kvinnen med religiøst hodeplagg noensinne.
– Jeg håper jeg ikke blir forbudt her, for jeg vil gjerne stå her neste år også, sa 18-åringen.
Men en gråtende AUF-nestleder tapte slaget og måtte se moderpartiets landsmøte gå inn for å forby religiøse hodeplagg i rettssalene.
Tre og en halv måned senere befant Prableen Kaur seg på Utøya og fluktet fra terroristens kuler.
– Jeg ringte mamma og sa at det ikke var sikkert vi ville møtes igjen, men at jeg skulle gjøre alt for å klare meg. Jeg sa flere ganger at jeg elsket henne. Jeg hørte frykten i stemmen hennes. Hun gråt. Det gjorde vondt, fortalte 18-åringen.
Hun reddet livet ved å spille død i over en time, og halvannen måned senere ble hun valgt inn i Oslo bystyre som den yngste noensinne.
Reddet flyktende AUF-ere
32-årige Marcel Gleffe ferierte sammen med sine foreldre ved Utvika den 22. juli da han hørte skudd fra Utøya, der AUF-ere var samlet til sommerleir.
Med fare for sitt eget liv dro han ut i en lettbåt for å redde livredde AUF-ere som svømte i flukt fra Anders Behring Breivik. Innsatsen gjorde at han reddet 20 unge menneskeliv.
– Jeg tenkte ikke så mye. Jeg var ikke redd da det skjedde, bare etterpå. Da skjønte jeg jo at det var veldig farlig. Livsfarlig, fortalte Gleffe.
Tidligere denne måneden møtte AUF-erne Stian Johansen og Tobias Tokle Sørstad sin redningsmann på et tysk TV-show.
– Det er en god følelse å endelig få takket Marcel skikkelig. Jeg har tenkt på ham hver dag siden den forferdelige dagen, sa Tobias da.
– Vi skal også takke på vegne av veldig mange andre. Han fortjener virkelig å høre oss si det.
Gleffe har fått fire priser i sitt fødeland Tyskland for sin innsats 22. juli.
(Artikkelen fortsetter under videoen)
AUF-ere takket Utøya-helten foran ti millioner seere på tysk tv.
I front mot Hardanger-master
Synnøve Kvamme sto i spissen for de ikke-voldelige demonstrasjonene mot utbyggingen av de såkalte monstermastene i Hardanger og ledet med det den største sivile ulydighetsaksjonen på 30 år.
Aksjonen gjorde at hun i september ble dømt i tingretten for å ha nektet å betale bøtene de fikk i forbindelse med demonstrasjoner mot byggingen av kraftlinjene.
– Hvis de vil sette meg i fengsel, får de bare gjøre det. Vi kommer i alle fall ikke til å betale, sa Kvamme før rettssaken.
Kvamme har klaget saken inn for Høyesterett.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Synnøve Kvamme ble fjernet av politiet da hun aksjonerte mot utbyggingen av kraftmaster i Hardanger.
Foto: Arnstein Karlsen– Sier noe viktig om året 2011
– Hver for seg har de gjort nok til å få prisen helt alene. Samtidig mener vi at deres saker utfyller hverandre, og sammen sier de noe viktig om året 2011, sier Ny Tids ansvarlige redaktør, Dag Herbjørnsrud.
– Ved at vi gir disse prisene, håper vi at andre kan følge etter for å prise de mange andre gode kandidatene som også finnes. De er både blant dem som gjorde en innsats på Utøya og 22. juli, men også hos de andre som bruker sin ytringsfrihet og sitt mot til å tale myndighetene og maktpolitikerne imot.
Tidligere «Årets nordmenn» i Ny Tids kåring er pårørende Mari Kohinoor Nordberg i 2007, filmskaper Margreth Olin i 2008, jurist Randi Hagen Spydevold i 2009 og den papirløse forfatteren Maria Amelie i fjor.
