Gjerdrum-skredet: Elv i rasområdet har aldri vært sikret

– Elva berører området med kvikkleire i Gjerdrum på flere punkt. Den kan være en risikofaktor. For elver som graver i kvikkleire kan føre til ras, sier Oddbjørn Bruland, professor i vassdragsteknikk.

– Kan det ha skjedd her?

– Vi skal i alle fall ikke se bort ifra at det er en medvirkende årsak.

Hva som er årsaken til at et kvikkleireskred rammet Gjerdrum i romjula, er ennå ikke kjent.

Men vassdragene i rasområdet blir viktige når granskingskommisjonen skal finne ut hva som skjedde natt til 30. desember, tror Bruland.

Elva har aldri vært sikret

Tangeelva er aldri sikret av Gjerdrum kommune. Det er heller ikke en bekk i rasområdet, som heter Tistilbekken.

– Det er merkelig hvis Tangeelva eller bekken aldri er sikret mot erosjon tidligere, sier Bruland.

For elver og bekkers utgraving i kvikkleireområder kan føre til at leiren blir mindre stabil. Dette kan igjen føre til ras, forklarer Bruland.

Tistilbekken renner gjennom det som NVE har markert som en faresone for kvikkleire, mens Tangeelva går langs flere faresoner i Gjerdrum.

– Den har laget sine egne veier

En grunneier som har bodd i området i flere tiår, har merket at Tangeelva har gravd i landskapet på hennes eiendom.

– Den har laget sine egne veier. Og den har gravd seg større svinger når det har vært flom, sier grunneieren, som vil være anonym, til NRK.

Nå har Gjerdrum kommune laget en avtale med flere grunneiere. De skal sikre mot erosjon langs Tangeelva og områdene rundt. Det viser dokumenter NRK har fått tilgang til.

NRK har vært i kontakt med flere grunneiere som kommunen nå har inngått avtale med.

Ingen av dem kan huske at sikring av Tangeelva tidligere har vært et tema. Hverken for dem eller kommunen.

Sikres nå – for første gang

Årsaken til at elva aldri er blitt sikret, er at området tidligere ikke har blitt vurdert som kritisk for naturskade, opplyser Berit Adriansen. Hun er plansjef i Gjerdrum kommune.

– Det er i utgangspunktet grunneier som har ansvar for bekkefar på egen eiendom. Det er gjennom en arealplan at kommunen krever at det skal gjøres tiltak med å sikre mot erosjonsfare, sier Adriansen til NRK.

Likevel er det nå kommunen og NVE som skal sikre elva.

Bruland reagerer på at ansvaret skyves ned på grunneiere.

– En kommune kan ikke forvente at en grunneier skal forstå årsak og virking til naturfare på sin eiendom. I så fall har vi ett system som svikter, sier Bruland.

Ifølge kommunen er avtalen med grunneierne nå inngått for å sikre at det ikke skjer noe mer i Gjerdrum når snø og tele smelter til våren.

Rød lampe burde blinket

Kommunen har blitt varslet om «kritiske punkt» i både Tangeelva og Tistilbekken. Senest i 2019 ble begge vassdragene nevnt i en kartlegging av vassdrag utført av Norconsult.

Adriansen sier tiltakene som ble i Norconsult rapporten skulle gjennomføres. Men foreløpig er ikke elva og bekken sikret.

– Når erosjon blir nevnt i en rapport i Gjerdrum hvor man vet det er mye kvikkleire, så burde ei rød lampe lyst, sier han.

– De burde tenkt at erosjon og kvikkleire er en dårlig kombinasjon?

– Det burde de hatt i mente, ja.

Nå skal altså Tangeelva sikres. Bruland håper Gjerdrum kommune vil sikre alle vassdragene i kvikkleiresonene i kommunen.

– Å se på bekker som renner gjennom kvikkleireområder er viktig. Det bør være et varsel til alle kommuner om å se på kvikkleiren de har, og gravingen til bekkene i området, avslutter han.