Gjennombrudd for koronahurtigtester

– I mai vil vi se disse testene for salg til privatpersoner mange steder, sier administrerende direktør i Mediq Norge, Trond Dahl Hansen.

Firmaet han leder er et av de største i landet innen medisinsk utstyr. Testene er enklere medisinsk utstyr, ikke legemidler. Det betyr at de kan selges mange steder, og ikke bare på apotek.

– I Tyskland er dagligvaregigantene Aldi og Lidl tungt inne i dette nå, opplyser Dahl Hansen.

Overraskende gode

– Det disse hurtigtestene gjør, er å finne ut om du er smittsom akkurat nå, og det er de veldig gode til, sier lege ved Folkehelseinstituttet Joakim Øverbø.

Han vet hva han snakker om. Han har vært med på å bruke slike tester på seks tusen studenter ved Universitetet i Oslo.

– Resultatet overrasket meg. Ingen av studentene fikk feil svar, sier Øverbø.

Med feil svar, så mener han det som kalles falske positive. At prøven sier du er smittet, men så er du ikke det.

Dobbelt Kinderegg

Oslo kommune bruker nå testene på to videregående skoler.

– Denne testingen bidrar til mye, forteller helsebyråd i Oslo, Robert Steen.

Han lister opp:

• Avdekke smitte tidligere.
• Bryte smittebaner tidligere.
• Redusere faren for smitte.
• Redusere behov for karantene.
• Beskytte opplæring og sosialt samvær.

– Med andre ord, så er det et dobbelt Kinderegg, sier Steen.

Få testet flere

– Hurtigtester som benyttes hjemme, kan senke terskelen for at folk tester seg, sier assisterende helsedirektør Espen Nakstad.

Smittebildet i Norge preges av store mørketall. Antall sykehusinnleggelser tyder på at det er mange smittede som ikke blir testet. Folkehelseinstituttet anslår at 40 prosent av alle smittede aldri får bekreftet at de er smittet.

– Testene kan bidra til å fange opp mørketall blant personer som normalt ikke ville oppsøkt en teststasjon med symptomer, sier Nakstad.

Han mener også at testene er egnet der det kan være mange smittede med få eller ingen symptomer, slik som i skolene og universitetene.

Ikke som laboratorietestene

Hurtigtestene som er på vei til norske butikkhyller, er vesentlig forskjellig fra laboratorietestene som er gjennomført over fire millioner ganger til nå i Norge.

En stor forskjell, er tiden. Svar fra laboratoriet drøyer minst ett døgn, og i mange tilfeller mye lengre. Hurtigtestene gir svar på femten minutter. En annen forskjell er at prøvetakingen gjør du selv, og i de fleste tilfeller med en vattpinne i bare den ytre delen av neseboret.

Noe annet er selvfølgelig det økonomiske. Kommunens test er gratis. Over disk i USA kom disse testene for salg denne uken. Prisen har raskt gått ned, og du kan enkelte steder få en pakke på to for åtte dollar, (rundt 66 norske kroner).

I Tyskland selger Lidl i dag disse testene for omtrent 40 kroner.

Annen teknologi

Denne type hurtigtester er basert på en annen teknologi enn laboratorietestene. De er såkalte antigen tester, og ikke PCR-tester. De leter ikke etter arvestoffet inne i viruset som laboratorium-PCR-testene gjør.

Hurtigtestene ser etter byggesteinene til viruset, ikke deler av arvekoden. Konkret har de et stoff som reagerer på en del av viruset.

Dette stoffet fører til en kjedereaksjon som i de fleste tilfeller til slutt tegner en eller flere streker på en liten skjerm.

De ligner veldig på graviditetstestene.

Falske negative

De første utgavene av anti-gen-testene slet med sensiviteten. Det var virus i mennesket som ble prøvd, men testen slo ikke ut. Testen ga altså et falskt negativt svar. Dette er ikke noe som PCR-testene har særlig problemer med. De er ekstremt sensitive.

Nå gir anti-gen-testene stort sett et riktig svar når et menneske har så mye virus i seg at det er smittsomt. Det er absolutt mulig å ha koronaviruset i seg uten at du er smittsom.

– Det meste av smitten skjer nok dagen før symptomdebut og i to dager etter. I denne fasen vil anti-gen-testene fange opp over 90 prosent av tilfellene, sier Joakim Øverbø.

– Disse testene er ikke perfekte, men de er utmerkede verktøy for å redusere risiko for videre smitte, legger legen til.

Tiden som teller

Øverbø er tilhenger av testene til tross for den dårligere sensitiviteten. Det er fordi du kan vinne mye smittevern ved den korte svartiden.

– PCR-testene kan oppdage et smittetilfelle omtrent et døgn tidligere enn anti-gen-testene, men du må normalt sett vente minst et døgn på å få svar fra laboratoriet. Så når du tester som et ledd i smittevern, er anti-gen-testene sannsynligvis like bra, sier Øverbø.

Uklar status

Det er stor forskjell på profesjonell bruk av hurtigtestene og det kommende private bruket. Profesjonelle aktører benytter allerede testene, og resultatene kan gi, som i Danmark fra 21. april av, tilgang til uteservering på barer og restauranter.

Tester tatt og analysert av private er ikke godkjent som dokumentasjon i de danske «coronapas».

– Hva du kan bruke resultatet til her i Norge, blir en helsepolitisk vurdering, sier Espen Nakstad.